En bølge av kraftige prisøkninger skyller nå over leietakere i de kommunale boligene i Oslo.

Mange har i løpet av våren mottatt brev med beskjed om at husleien øker med over tretti prosent. For enkelte betyr dette et hopp på over fem tusen kroner måneden for en helt vanlig leilighet i sentrum.

– Dette er en voldsom økning som gjelder for hele byen, og ikke bare for enkeltsaker, sier en av beboerne til Avisa Oslo.

Årsaken til prisøkningen er at Oslo kommune benytter seg av et prinsipp som kalles gjengs leie. Det betyr i praksis at kommunen legger seg på omtrent samme nivå som de private utleierne i nabolaget. Når prisene på St. Hanshaugen og i andre sentrale strøk stiger, følger de kommunale boligene etter som en skygge.

Kommunale boliger i hovedstaden følger dermed markedsprisene, og er ikke lenger nødvendigvis et alternativ for dem som har dårlig råd.

Byrådet forsvarer markedsleie

En fersk rapport fra Husbanken bekrefter det mange leietakere føler på kroppen hver eneste dag. Mellom 2015 og 2024 har leieprisene i hovedstaden økt med mellom 43 og 45 prosent. Rapporten advarer om at dette fører til økte sosiale forskjeller, og at folk med svak økonomi blir jaget ut av de mest attraktive bydelene, fordi de ikke lenger har råd til å bo der.

Byrådet i Oslo forsvarer likevel bruken av markedstilpasset leie, og mener ordningen er ryddig og forutsigbar. De peker på at kommunen har sine egne støtteordninger som skal hjelpe de mest utsatte med å betale regningene.

Sosialbyråd Julianne Ferskaug mener at mye av problemet ligger hos staten og at den nasjonale bostøtten er altfor dårlig.

– Den statlige bostøtten har over tid blitt svekket, og boutgiftstaket henger ikke med på prisutviklingen i en by som Oslo, sier Ferskaug.

Hun mener at staten må på banen med en ordning som faktisk fungerer i møte med de galopperende prisene.

Mens politikerne skyver ansvaret over på hverandre, sitter leietakerne igjen med regningen.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!