Nyhetsbyråene Fars og Tasnim melder at iranerne ennå ikke har bestemt seg for om de synes det er bryet verd å dra til Islamabad. De ligger på været og er ikke fornøyd med signalene fra Washington. Trump krever i praksis kapitulasjon og det er ikke Revolusjonsgarden villig til å gå med på. Det er de som styrer nå.

Slik var det også under det første forhandlingsmøtet. Utenriksminister Araghchi og parlamentspresident Ghalibaf kunne ikke svare på spørsmål som kom opp. De hadde ikke autoritet. De som hadde satt hjemme i Teheran.

I praksis er det Revolusjonsgarden som har overtatt hele showet. De sivile har ingenting de skulle ha sagt.

Realiteten er at Iran har blitt et militærdiktatur i alt annet enn navnet. Det maktmessige tyngdepunktet ligger nå hos IRGC-sjefen Ahmad Vahidi. Han styrer militære operasjoner, han har offentlig overstyrt sivile forhandlere, og han leder hardliner-blokken som dominerer alle avgjørelser av betydning. Under ham styrer en liten krets av veteraner fra Revolusjonsgarden landet.

Hossein Taeb, den mangeårige etterretningssjefen i IRGC, kontrollerer de interne nettverkene som holder regimet sammen. Mohammad Bagher Ghalibaf fungerer som den sivilt utseende broen for IRGCs politikk.

Mohammad-Bagher Zolghadr, nå sekretær i Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet, er den hardlinje-håndheveren som er knyttet til intern undertrykkelse. Ali Akbar Ahmadian koordinerer krigsstrategien på tvers av institusjonene. Sammen utgjør disse fem mennene, pluss Vahidi selv, et krigstidsdirektorat. De folkevalgte, geistlige og utenriksdepartementet eksisterer for å holde taler og arrangere møter. De bestemmer ingenting.

Dernne krypende maktovertakelsen er en av grunnene til at Iran står hvor de står nå – foran avgrunnen.

I 2021 klaget Mohammad Javad Zarif i et intervju som ble lekket over at han hadde «null» innflytelse over utenrikspolitikken, og at Qassem Soleimani gjentatte ganger hadde bedt ham om innrømmelser under forhandlinger. Khamenei irettesatte deretter Zarif offentlig og sa at utenrikspolitikken ble fastsatt av høyere rangerte embetsmenn. Revolusjonsgarden har i flere tiår hatt vetorett i iransk diplomati. Det er sant.

Regimet kan ha mistet elastisiteten som tidligere gjorde at det kunne inngå kompromisser. Nå er jernneven fremme og alle kan se den. De forsøker ikke skjule det en gang. Nedskytingen av sivile kan ha vært å brenne siste bro. Trump nevnte det så sent som lørdag.

Forhandlingsforløpet i Islamabad beviste dette uten tvil. Iran sendte rundt 70 delegater til Pakistan, på papiret ledet av parlamentspresident Ghalibaf og utenriksminister Abbas Araghchi. Under forhandlingene var mobiltelefoner forbudt i hovedrommet, og delegatene gikk ut i pausene for å videreformidle meldinger hjem. Pakistanske og iranske kilder opplyste at partene var nær en avtale, men så støtte på spørsmål som delegasjonen ikke kunne svare på. Et forhandlingslag som må ringe hjem ved hvert vanskelige spørsmål, er ikke et forhandlingslag. Det er en budtjeneste. Hovedpersonene befinner seg et annet sted, og i dette tilfellet bærer hovedpersonene militæruniformer.

17. april erklærte utenriksminister Araghchi Hormuz for åpnet. Dagen etter ble det reversert av Revolusjonsgarden som åpent viste sin forakt for utenriksministeren og kalte ham en idiot i full offentlighet.

Det er ikke sikkert JD Vance blir med hvis det ikke kommer noen fra Revolusjonsgarden som har mandat til å forhandle.

Skriver Alexander Muse på Substack.

Revolusjonsgarden ser ut til å styre mot konfrontasjon. Det er siste runde i dramaet som ble innledet da revolusjonsgardister tok amerikanske diplomater som gisler i deres egen ambassade i 444 dager i 1979.

Det finnes en indre logikk mellom begynnelsen og slutten. Iran ble aldri del av det internasjonale samfunn.

Nå har de stilt verden overfor et valg: Skal folket ofres for at Revolusjonsgarden kan overleve? Det er hva de ønsker seg, men det kommer ikke til å skje.

Trump vet hva innsatsen er, han vet om de 11 millioner iranere utenfor landet og alle innenfor som venter på at han skal handle. Revolusjonsgarden går ikke frivillig.