Den ferske LO-lederen Kine Asper Vistnes forteller i et intervju hvor glad hun er i jula. Hun snakker varmt om tradisjoner, om å være «barnlig glad», og om nødvendigheten av juletre i stua.

Det er rørende lesning fra Fjellhamar og Tjøtta, hvor Dagbladet har vært og snakket med Vistnes. Men bak julekosen skjuler det seg en politisk dobbeltmoral som er til å ta og føle på.

Vistnes representerer en organisasjon og en politisk side som i tiår har vært drivkraften bak den demografiske endringen av Norge. Mens hun selv nyter fruktene av en norsk, kristen kulturarv, jobber LO utrettelig for en politikk som vanner ut nettopp dette fellesskapet.

Hun sier hun elsker tradisjoner. Men tradisjoner oppstår ikke i et vakuum; de bæres frem av et folk og en felles kultur. Når LO ukritisk støtter fortsatt innvandring fra ikke-vestlige land, støtter de samtidig importen av verdier som står i direkte motsetning til den norske julefreden. Vi ser det allerede i skoler som dropper julegudstjenester og i nabolag der julen ikke lenger er en felles høytid, men en markering for minoriteten.

Vistnes snakker om viktigheten av velferdsstaten og vil «framsnakke» de ansatte. Det er en hån mot dem som står i frontlinjen. Det er nettopp helsearbeidere, lærere og NAV-ansatte som kjenner konsekvensene av den åpne dørs politikk på kroppen. Systemet knaker under vekten av manglende integrering, og tryggheten LO-lederen sier hun vil sikre, forsvinner i takt med at parallellsamfunnene vokser.

Det er lett å sitte trygt på Tjøtta og romantisere julen. Det er langt vanskeligere å ta innover seg at den politikken man selv forfekter, er i ferd med å gjøre den tradisjonelle norske julen til et historisk minne for fremtidige generasjoner.

Hvis Kine Asper Vistnes virkelig var glad i norske tradisjoner, ville hun brukt makten sin til å beskytte dem, ikke til å finansiere og støtte den politikken som bygger dem ned.

Inntil da fremstår julegleden hennes som ren strutsepolitikk.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.