Midt i det som ser ut til å være et lyspunkt i handelskrigen mellom USA og Kina, trer finansminister Jens Stoltenberg frem og skal visstnok fortsatt være «bekymret».

Nå har altså USA og Kina kommet til enighet om å kutte tollsatsene, men Stoltenberg er ikke helt beroliget, noe han formidler til Dagens Næringsliv.

La oss se på fakta: USA kutter sin toll på kinesiske varer fra svimlende 145 prosent ned til 30 prosent. Kina kutter sin toll på amerikanske varer fra 125 prosent til 10 prosent. Dette er en reduksjon, en nedtrapping, en enighet, om enn for 90 dager.

Men Stoltenberg sukker tungt og sier til Dagens Næringsliv at han «ikke er helt beroliget ennå». Han synes visst at selv 30 prosent toll er en «svært høy sats».

Her ser vi igjen den klassiske, norske politikertankegangen som sliter med å forstå Trumps strategi. Mens Trump bruker høye tollsatser som et forhandlingsverktøy for å oppnå bedre avtaler for USA, noe som nå altså har resultert i enighet om betydelige kutt, sitter Stoltenberg og bekymrer seg for selve nivået på tollen, selv når den går ned.

Stoltenberg tror visst at USA har innsett at tollen medførte store kostnader. Vel, kanskje USA har innsett at en hard forhandlingslinje lønner seg, og at man må tørre å bruke muskler for å få på plass avtaler som er mer rettferdige. Resultatet er en avtale, en reduksjon. Det er ikke «bekymring» som skaper resultater på handelsfronten, det er handling og tøffe forhandlinger.

Finansministeren representerer nok en holdning som er preget av globalisme og en frykt for alt som rokker ved det etablerte handelssystemet. Men kanskje nettopp dette systemet var urettferdig for USA, og at det var på tide med en opprydning?

Å være «ikke helt beroliget ennå» når to stormakter kutter tollsatser, viser kanskje mest at man har vanskelig for å glede seg over et positivt skritt, fordi man er så låst i sin bekymring for den opprinnelige situasjonen.

Tollavtalen mellom USA og Kina, selv om den er midlertidig, er et resultat av Trumps forhandlingsstrategi. Å fokusere på at 30 prosent fortsatt er «svært høy», er å overse det faktum at det nettopp var trusselen om enda høyere toll som sannsynligvis førte til denne enigheten.

Så kjære finansminister: Slapp av. Enigheten er et skritt i riktig retning. Og kanskje, bare kanskje, var det nettopp den tøffe linjen som gjorde det mulig.

Noen ganger må man tørre å bruke «våpen» for å oppnå fred, også i en handelskrig.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.