Visepresident Kamala Harris holder sitt første valgkampmøte sammen med den hun da har utpekt til sin visepresidentkandidat, i Philadelphia tirsdag.

Harris har frist til 7. august med å peke ut hvem hun vil ha som makker, men ventes å kunngjøre sin beslutning tidligere.

Valgmøtet i Philadelphia innleder en fire dager lang valgkamprunde til sju av de viktigste vippestatene, blant dem Michigan og Arizona.

At Philadelphia er valgt som første stopp, oppfattes som et signal om at Pennsylvanias guvernør Josh Shapiro ligger øverst på henne liste over kandidater, og at Pennsylvania er en stat Harris må vinne for å bli president.

Etter Philadelphia drar Harris og hennes makker blant annet til det vestlige Wisconsin, storbyen Detroit i Michigan, Savannah i Georgia, Phoenix i Arizona og Las Vegas i vippestaten Nevada.

Flere av kandidatene kommer fra disse statene, blant dem senator Mark Kelly fra Arizona og guvernør Gretchen Whitmer i Michigan. Men staben til Harris understreker at de ennå ikke har tatt en beslutning.

Spørsmålet om hvem Harris velger, har kommet helt i forgrunnen etter at president Joe Biden trakk seg som kandidat og pekte på Harris som sin etterfølger.

Foruten Shapiro, Kelly og Whitmer omfatter Harris’ liste også Kentuckys guvernør Andy Beshear, Illinois-guvernør J.B. Pritzker, Minnesotas guvernør Tim Walz og samferdselsminister Pete Buttigieg fra Indiana.

Whitmer er trolig utelukket fordi det fortsatt ville være vanskelig med to kvinner på toppen av valgseddelen.

Det ligger dermed an til at Harris velger en hvit mann som makker som kan bidra til et lite innhogg blant hvite menn som er Donald Trumps viktigste velgergruppe, særlig i rustbeltet der mange gode industriarbeidsplasser har forsvunnet.

Dersom hun velger Shapiro, ligger det under at hun regner med at den 51 år gamle guvernøren skal bidra til at hun vinner Pennsylvania i november.

Shapiro fikk en høy stjerne hos demokratene da han i 2022 slo sin republikanske motkandidat Doug Mastriano med over 56 prosent av stemmene i en stat der det er vanlig at valg avgjøres med knapt flertall.

Shapiro blir i så fall også bare den andre jødiske visepresidentkandidaten i et stort parti i USAs historie. Den første var Joe Lieberman, Al Gores makker i 2000.

Mange unge er irritert på Shapiro fordi han er pro-Israel og sterkt kritiserte protestleirene på universitetene til støtte for Gaza.

Det kan bli et problem for Harris når hun appellerer til unge som mistet troen på Biden, ike minst på grunn av Gaza-krigen. Men med Shapiro som motbalanse kan Harris også trolig være skarpere i kritikken av Israel.

Men også den tidligere astronauten Kelly fra den viktige vippestaten Arizona er aktuell. Den 60 år gamle senatoren er gift med tidligere kongressrepresentant Gabby Giffords, som ble hardt skadet i et attentat.

Bedre kontroll over våpensalg er dermed en viktig sak for ham. Viktig for Harris er det også at han er godt kjent med problemene langs grensa til Mexico og er populær blant latinos, en viktig velgergruppe for demokratene.

Andy Beshear har gjort det kunststykket å bli valgt og gjenvalgt i en av USAs mest republikanske delstater, enda han er både demokrat, tilhenger av retten til abort og av fagbevegelsen.

Valg i USA blir avgjort i en håndfull delstater som kalles vippestater. I flertallet av delstatene er det klart flertall for det ene eller det andre partiet, som California og New York som i mange år har vært demokratiske, og Texas som er like republikansk. Men i vippestatene kan det gå begge veier.

Derfor blir store deler av valgkampen gjennomført i vippestatene, og i valget av visepresidentkandidat blir det lagt vekt på hvilken delstat visepresidentkandidaten kan bidra til å kapre.

I år regnes, som alltid, Pennsylvania, Michigan og Wisconsin i rustbeltet som vippestater, i tillegg til Georgia, North Carolina, Arizona og Nevada i sør og sørvest. Republikanerne håper å ta Minnesota som hittil har vært solid demokratisk, men som var på nippet til å gå Trumps vei i 2016.

Vanligvis begynner presidentkandidaten å vurdere hvem som skal bli visepresidentkandidat etter at primærvalgene er over på vårparten.

Dermed har de flere måneder til å gjennomgå kandidatenes bakgrunn og bestemme hvem som utfyller presidentkandidaten best, både når det gjelder kjønn, rase, alder, geografi og politisk standpunkt.

Harris ble imidlertid kastet ut i det og har derfor mye kortere tid fram til fristen som er satt av den demokratiske nasjonalkomiteen, 7. august.

Tidligere justisminister i Barack Obamas administrasjon, Erik Holden, som hjalp Obama med gjennomgangen, har fått det samme oppdraget av Harris, i tillegg til at hun selv intervjuer kandidatene.

De håpefulle driver også sin egen mer eller mindre diskret valgkamp for stillingen, med reklamesnutter på radio og TV og valgmøter for å vise hva de kan bidra med til Harris’ valgkamp. .

For eksempel Shapiro kom med en overstrømmende og sterkt oppildnende tale til støtte for Harris i Philadelphia mandag.

– Hun er ikke bare klar, hun er forbanna klar. Og vet dere hvem ellers som vet det? Donald Trump vet at hun er klar, sa Shapiro til jublende tilhengere.

Og Walz, guvernøren i Minnesota, har fått æren av å ha funnet på demokratenes nye nøkkelord i kritikken av Trump og co., nemlig at de er rare.

– Fascistene er avhengig av at vi trer tilbake, men vi er ikke redd for rare folk. De er litt skumle, men vi er ikke redd, sa han lørdag om Trump og hans visepresidentkandidat J.D. Vance.

(©NTB)