EU-toppmøtet har nominert tyske Ursula von der Leyen, portugisiske António Costa og estiske Kaja Kallas til å styre EU-skuta de neste fem årene.

Like før midnatt torsdag ble EU-landene enige om å nominere von der Leyen til en ny periode som EU-kommisjonens president, den absolutte toppjobben i EU-systemet.

Costa blir president for Det europeiske råd, med ansvar for blant annet EU-toppmøtene, mens estiske Kaja Kallas blir EUs nye utenrikssjef som skal fronte EUs utenrikspolitikk framover.

Von der Leyen har fått mye ros for måten hun har styrt EU på gjennom pandemien, krigen i Ukraina og ikke minst hvordan hun har drevet gjennom grønn politikk i EU.

Men kanskje især det siste har også skaffet henne mange motstandere.

Kallas, som er kjent som en hauk når det gjelder Russlands krig i Ukraina, tar over etter Spanias Josep Borrell.

– Det er en ære å bli nominert. Deres tillit betyr mye, skriver hun på X.

Costa er den minst kjente blant de tre. Men som ordfører i Lisboa ble han svært populær da han blant annet innførte en turistskatt og flyttet sitt kontor til et av byens fattigstrøk.

Han gikk av som Portugals statsminister i fjor høst etter at en korrupsjonsskandale der nære medarbeidere synes å ha vært involvert, rystet regjeringskontorene. Selv ser han ut til å ha kommet fra skandalen med få riper i lakken.

Enigheten som kom sent torsdag kveld, var ventet.

Likevel var det knyttet spenning til avgjørelsen, ikke minst fordi Italias statsminister og nye maktfaktor i EU, Giorgia Meloni, i forkant var særdeles misfornøyd med ikke å ha fått være med da lederkabalen ble lagt.

Da det skjedde tirsdag, satt bare seks EU-ledere i rommet, blant dem Frankrikes Emmanuel Macron og Tysklands Olaf Scholz.

De seks representerer de tre partifamiliene som til sammen har flertall i EU-parlamentet – kristendemokratiske EPP, sosialdemokratiske S & D og liberale Renew.

Topposisjonene i EU fordeles nemlig alltid etter EU-valget. Den intrikate prosessen skal både reflektere valgresultatet og sikre en kjønnsmessig og geografisk balanse.

Til slutt stilte altså et flertall av EU-landene seg bak topplederlista, trass i Melonis misnøye om at lista ikke reflekterer det faktum at hennes partigruppe i parlamentet, erkekonservative ECR, nå ligger an til å bli den tredje største.

ECR er imidlertid ikke en del av flertallsalliansen i sentrum.

Von der Leyen og Kallas må imidlertid også bli godkjent av EU-parlamentet. Det kan skje når parlamentet samler seg i Strasbourg 16. juli.

Men også den voteringen er det knyttet spenning til.

Sist gang von der Leyen fikk tommel opp i parlamentet, skjedde det med bare ni stemmers overvekt. Denne gangen kan det bli enda færre.

Sentrumsalliansen har i underkant av 400 seter i parlamentet. Men analytikere anslår at rundt 10 prosent vil si nei til von der Leyen, skriver Politico.

Det betyr at hun er farlig nær grensa på de 361 stemmene hun må ha for å bli godkjent.