Utenriksminister Espen Barth Eide fremstiller anerkjennelsen av Palestina som en fortsettelse av Oslo-prosessen. For å få ligningen til å gå opp, må han overse at anerkjennelsen kan oppfattes som en belønning av «motstandskampen», dvs. Hamas, og i ytterste konsekvens 7. oktober.

– Med anerkjennelsen gir vi prosessen som startet med Osloavtalen en ny software. Det er en 2.0 til visjonen om et selvstendig Palestina, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Sammen med den spanske og irske utenriksminister vil han mandag legge frem araberstatenes fredsplan for EUs utenriksministermøte.

– Jeg mener at hele EU må stille seg bak planen for Midtøsten og støtte palestinernes egne reformplaner, sier Irlands utenriksminister Micheál Martin.

Det er uklart hva fredsplanen går ut på. Det er uansett et langt lerret å bleke. Palestinernes egne reformplaner er også i det blå. Det som særkjenner både Gaza og Vestbredden, er mangel på legitimitet. Ingen av områdene har hatt valg siden 2006.

Den spanske regjering er den mest ekstreme i EU og går inn for at verdenssamfunnet må straffe Israel hvis det ikke innstiller offensiven i Rafah. Den internasjonale domstolen sa at Israel kunne gjennomføre operasjoner en måned til, men måtte unngå å begå folkemord.

Hvis ikke Israel snur, mener Spanias utenriksminister José Manuel Albares at EU-landene bør iverksette de «rette tiltak» for å sikre at landet føyer seg etter FN-domstolen.

– De fortsatte kamphandlingene i Rafah er et klart brudd på et vedtak i verdens øverste domstol. Vi forventer at Israel vil følge internasjonal lov. Dette er det nå opp til FNs sikkerhetsråd å følge opp, sier Eide.

Eide skyver ansvaret over på Sikkerhetsrådet, vel vitende om at der skjer det ingenting. USA legger ned veto.

Men de tre landene har lidd et betydelig omdømmetap pga. anerkjennelsen, som blir oppfattet som en belønning av Hamas og «motstandskampen».