EU-parlamentet har vedtatt en stor reform av asyl- og flyktningpolitikken i EU. Polen gjør det klart at de ikke vil rette seg etter reformen.

Den nye asyl- og migrasjonspakten skal gjøre det vanskeligere for migranter og flyktninger å komme inn i unionen. Den skal også sikre bedre byrdefordeling mellom medlemsstatene.

– Jeg er utrolig stolt, sier EUs innenrikskommissær Ylva Johansson.

Støtte fra de konservative, liberale og sosialdemokratene sikret det nødvendige flertallet for asylpakten, som kritiseres av partier både på høyre- og venstresiden.

Tautrekkingen om pakten har pågått i åtte år.

– Det er en fantastisk framgang. Nå har vi en helt ny politikk som kommer til å skape mye mer orden i migrasjonen, men som også beskytter asylsøkere og asylretten, sier Johansson.

Pakten består av ti ulike lovforslag, som alle ble vedtatt i onsdagens avstemning. Det var også en forutsetning for at pakten kan tre i kraft.

Rent formelt må pakten endelig vedtas av Rådet, før den legges til EUs lovsamling. Så har landene to år på seg til å iverksette endringene.

Det er første gang EU-landene har greid å enes om en helhetlig asylpolitikk. Bakteppet er en voksende asylstrøm: I fjor søkte 1,14 millioner mennesker asyl i EU-land, det høyeste antallet siden 2016, ifølge nyhetsbyrået AFP.

I tillegg har tallet på illegale ankomster økt til rundt 380.000 i fjor.

Alle land, også Norge, blir pålagt å screene asylsøkere, blant annet med fingeravtrykk og biometriske data. Dataene skal inn i et felles register, Eurodac, noe som skal gjøre det lettere å avsløre «asylshopping».

Asylsøkere får heller ikke lov til å bevege seg inn på et lands territorium før asylstatusen deres er avklart.

Pakten inneholder også en solidaritetsmekanisme, der medlemslandene enten må ta imot et visst antall asylsøkere eller betale for å slippe. Norge er ikke med i denne, men kan velge å slutte seg til frivillig.

Dublin-forordningen som slår fast at det er det første landet en asylsøker kommer til, som har ansvar for asylbehandlingen, blir delvis opprettholdt.

Tysklands statsminister Olaf Scholz kaller onsdagens vedtak i EU-parlamentet «et historisk og uunnværlig skritt».

– Den vil endelig lette på byrden til de landene som er særlig hardt rammet, skriver Scholz på X.

Polens statsminister Donald Tusk er ikke like fornøyd og sier at Polen nekter å forholde seg til solidaritetsmekanismen, til tross for at pakten nå er vedtatt.

– Den polske regjeringen kommer ikke til å akseptere noen tvangsmekanisme og Polen kommer heller ikke til å akseptere ulovlige migranter som følge av en slik mekanisme, sa Tusk i januar.

– Vi kommer ikke til å ta imot en eneste migrant. Polen vil aldri bli en del av en slik mekanisme, sa han.

Skepsisen til deler av pakten er også stor i flere av de øvrige medlemslandene.

Flere på venstresiden mener pakten på systematisk vis vil bidra til å undergrave asylretten, en kritikk som også er fremmet av Amnesty International og andre organisasjoner.

Partier på høyresiden mener derimot at pakten ikke går langt nok i å stenge EUs yttergrense.