– Det er klart at norske TV-seere betaler stadig mer for å se sport, film og annet populært innhold gjennom såkalte premium-TV-pakker og ulike strømmetjenester, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Nå svikter annonsørene også TV og radio, som tapte over 200 millioner kroner i reklameinntekter i fjor. Samtidig betaler TV-seere stadig mer for premiuminnhold.
Dette er første året det er registrert et slikt fall i reklameinntekter. Ifølge Medietilsynet , som mandag legger fram sin årlige økonomirapport, har TV og radio «nærmest virket immune» mot konkurransen fra globale aktører i kampen om norske reklamekroner.
År etter år har reklameinntektene til nasjonale TV- og radiovirksomheter økt, men i 2018 var det stopp. Nedgangen fra toppåret 2017 er ifølge tilsynet på totalt 212 millioner kroner, noe som tilsvarer et fall på 4,7 prosent.
Følger etter avisene
– Fallet tyder på at TV- og radioaktørene nå opplever det samme som avisbransjen har slitt med, nemlig at annonsørene flytter reklameinvesteringene sine til andre kanaler, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand. Hun sikter til hvordan avisbransjen de siste fem årene har mistet 2,3 milliarder kroner i annonseinntekter fordi annonsørene har valgt Google og Facebook.
Når de nasjonale TV-kanalene likevel kan vise til en kraftig økning i sine totalinntekter, også i 2018, skyldes det inntekter fra salg av premiumkanaler og distribusjonsinntekter – noe som nesten er doblet de siste fem årene.
Bare fra 2017 til 2018 økte slike inntekter med 478 millioner kroner, tilsvarende 13 prosent. I 2018 var økningen på 310 millioner kroner, eller 4,1 prosent.
– Det er klart at norske TV-seere betaler stadig mer for å se sport, film og annet populært innhold gjennom såkalte premium-TV-pakker og ulike strømmetjenester, sier Velsand.
Når kostnadene trekkes fra, viser det seg likevel at lønnsomheten har falt i samme tidsrom – ikke minst i år med store sportsarrangementer, som er dyre å kjøpe senderettigheter til og koster flesk å produsere.
FM-radio går godt
Lønnsomheten er ifølge Medietilsynet bedre for de nasjonale radiokanalene, som i motsetning til nasjonale, kommersielle TV-kanaler har reklame som eneste inntektskilde. Dette til tross for et inntektsfall på over 10 prosent, tilsvarende 62 millioner kroner.
Størstedelen av lokalradiobransjens totalinntekt kommer fra radiostasjoner som både har FM-konsesjoner og der mange også sender på DAB.
– Vi ser at kostnadene knyttet til å sende på DAB er høyere enn ved tradisjonell FM-drift, og DAB-sendingene finansieres fortsatt i stor grad av virksomheten på FM, sier Velsand.
