At innvandringsdebatten har nådd nye høyder i Storbritannia med den forventede bølgen av rumenere og bulgarer (og andre med nyutstedte pass fra samme nasjoner) er blitt godt kjent langt utenfor Storbritannias grenser.  De politiske partiene har alle en mening om hvilken vei det bærer og hvilken vei man burde ta videre. Innbyggerne har også sine meninger – og de forsterker seg raskt.

I den siste meningsmålingen som BBC har utført (utvalg på 3.000 personer) så mener 77% at innvandringen må reduseres – 56% støttet det «a lot».  I 1995, da spørsmålet ble stilt for første gang svarte 39% at de ønsket en reduksjon. En fordobling på under 20 år.

Landets demografi er endret for bestandig, hele 13% er utenlandsfødte.  

Mange briter synes fremdeles at innvandringen beriker landet, men nå har allikevel stemningen snudd. Det er blitt for mange. Det er fullt. Alle nasjonale tjenester knaker i sammenføyingene under belastningen av den økende befolkningen.

Selv innvandrersamfunnene synes det er blitt for mye og spenningene øker minoritetsgruppene imellom. 

Ikveld, tirsdag 7. januar, klokken 21.30 britisk tid, er det duket for BBCs timelange dokumentar «The truth about immigration». Aviser og andre media er allerede i full sving med å kommentere innholdet. BBC2 reklamerer for programmet på denne måten:

As politicians from all sides compete with promises to stem the flow of migrants to the UK, BBC political editor Nick Robinson examines the decisions that led to the biggest surge of immigration in modern history. He asks whether officials can control immigration as much as they claim and looks at the potential costs of these pledges and the possibility that the plans could backfire.

Politisk redaktør i BBC, Nick Robinson, er ikke kjent for å være tilbakeholden og er ofte kontroversiell i et ellers svært venstrepolitisk BBC.  Dokumentarer blir farget av budbringeren, uansett hvor nøytral man ønsker å være. Her kan Nick Robinsons bakgrunn gi oss et pekepinn for tonen i kveldens program.

Nick Robinson blir av og til omtalt som «nordfra» i intervjuer. I Storbritannia er det ensbetydende med «arbeiderklasse» og benyttes hyppig som en hersketeknikk av de mer kondisjonerte kretser. Nick Robinson er fra Macclesfield, en liten og velstående pendlerby sør for Manchester. Macclesfield ligger i Cheshire som er det rikeste området utenfor London. Det sies at man bør handle i bruktbutikker i Macclesfield da det er lett å finne Gucci og Dolce Gabbana fra fjorårets sesong for en slikk og ingenting – donert direkte fra fotballfruene til veldedighetssjappene.

Nick Robinson er konservativ og studerte politikk, filosofi og økonomi ved Oxford hvor han også var president i Oxford University Conservative Association. Han er i godt lag, Margaret Thatcher hadde samme verv i sin tid.

Nick Robinson – presenterer «The truth about immigration».

Han har jobbet for BBC siden 1999, med unntak av to år i ITV. Hans intervjuer med verdens ledere er tøffe og pågående. Under valgkampanjen i 2005 annonserte Labour at Tony Blair ville holde den viktigste kampanjetalen om innvandring til et utvalgt publikum. Robinson spurte Blair hvorfor det bare var hvite blant publikum og Blair pekte ut den eneste asiaten i salen for å motbevise ham. Senere sa Robinson: «Vi vet at de to store partiene omhyggelig velger ut et publikum for å gi det rette inntrykket. Er det kontroversielt å påpeke dette?»

Nettopp dette å omhyggelig velge ut publikum er noe BBC også er beryktet for. Det svært deltagende publikummet i det populære politiske debattprogrammet «Question Time» har aldri vært noe gjennomsnitt av den britiske befolkningen. Noe mer venstrepolitisert publikum skal man lete lenge etter, men det er visstnok en myte at BBC sender en buss til Socialist Worker’s Party Social Club, Hizb ut Tahrir og EU-kommisjonen for å hente publikum til programmet.

Programlederen av Question Time, David Dimbleby, blir pottesur hvis noen påstår at han blir beordret av BBCs ledelse til vinkle programmet, paneldeltakerne eller spørsmålene i noen som helst retning. Han har ledet BBCs dekning av alle politiske valg i Storbritannia siden 1979. Etter å ha jobbet i BBC siden 1962 ser han ikke selv at han er en del av BBC-etablissementet.

BBC er et stort kringkastningsselskap.  Verdens største faktisk, med sine 23.000 ansatte og årige budsjett på rundt 4 milliarder pund (92% er lisensavgifter). Det er også verdens eldste og sannsynligvis også det mest respekterte. BBC er en merkevare det er vanskelig å matche i mediesammenheng. Dette har ført til at de også har vært tilnærmet uangripelige. Det er først i de senere årene at folk har blitt kjent med et enormt pengeforbruk, korrupsjon og en ledelse som anser seg fullstendig hevet over den gemene hop.  Listen over kritikken er lang, så lang at Wikipedia har dedikert en egen side. Forvent at BBC har full kontroll over hva som blir skrevet der også.

I innvandringsspørsmålet har BBC blitt anklaget for å henge etter opinionen og at de promoterer et svært venstreliberalt syn hvor det ikke kan stilles spørsmåltegn ved eventuelle negative sider. BBC har da også uttalt at de har vært engstelige for britenes reaksjon ved en åpen debatt om temaet. En ovenifra-og-ned holdning som nesten tar pusten fra en. Nick Robinson har selv kritisert dette i et intervju med Sunday Times som ble omtalt i The Telegraph.

Det bygges opp til at kveldens dokumentar kan ha en annen vinkling. Forhåpentligvis kan det bli spiren til en forfriskende ny retning i BBCs dekning av innvandring, selv om dette neppe kom frivillig.

BBC er utvilsomt under press da alle de politiske partiene enes om at innvandringen i det minste må kunne måles og debatteres. Kveldens dokumentarprogram er farget av den politiske debatten og stammer neppe fra et toneskifte i BBCs ledelse.