Hvordan kan mørket overvinne mørket?

Hans Rustad

Syv av ti nord­menn mener 22/7 har vært over­dek­ket i mediene. Reak­sjo­nen og ube­ha­get har vært merk­bar lenge, men mediene synes ikke å regist­rere at de er i ferd med å blåse man­nen opp til king size-størrelse, slik at han ruver over oss som en mørk skygge.

Mediene synes ikke å merke at dette gjør noe med oss. Det hele tiden å høre nav­net og se bil­der og lese om ham er ube­ha­ge­lig, og det påvir­ker. Selv om det “lik­som” er nyhets­jour­na­lis­tikk og man langt fra ønsker å for­midle hans bud­skap, så er det like­vel det man gjør. Man fun­ge­rer som bud­brin­ger for Ondskapen.

Dette sa folk som Trond Blatt­mann alle­rede i august i fjor: Vi tren­ger ikke se bil­der av ABB eller lese stol­per opp og stol­per ned.  Det er ikke bra for sjelen.

Nå er ABB judi­si­elt obser­vert to gan­ger. Spørs­må­let er om ikke også befolk­nin­gen og mediene burde “obser­ve­res”, for å vur­dere skade­virk­nin­gen. Vi vil gjerne verge oss mot ond­ska­pen, men vet ikke helt hvor­dan. Mange vel­ger den enk­leste stra­te­gien: skrur av, blar videre. Men det lig­ger i lufta og møter oss over alt.

Det vir­ke­lige aktorat

De poli­tisk kor­rekte mer­ker det ikke, for de er over­be­vist om at de har rett, og de er til­strek­ke­lig mange og inn­fly­tel­ses­rike til at de kan få det resul­ta­tet de vil. En ny psy­kia­ter­rap­port ga det rik­tige svar. Aktor er ikke Svein Hol­den og Inga Bejer Engh, men Aften­pos­tens Harald Stang­helle og VGs Torry Pedersen.

Det utkjem­pes mange slag og kam­per innen­for Pro­ses­sen, og ingen jour­na­list vil kri­ti­sere sin egen gruppe.

68-ernes inn­bitte revansj med det de ser som en ny høyre­side, har imid­ler­tid omkost­nin­ger: Den truer pro­fe­sjo­na­li­te­ten til politi og påtale­myn­dig­het, nå også retts­psy­kia­trien. Det er alvor­lig. Man har kjørt frem kva­li­tets­sik­ring av retts­psy­kia­trien som den fag­lige begrun­nel­sen for en ny rap­port. Det lyder plau­si­belt. Kjer­sti Narud har for­søkt å hoppe etter haren, men det er ikke lett. Hun vil gjerne opp­tre fag­lig for­svar­lig, men de under­lig­gende bud­skap og pre­mis­ser er det vans­ke­lig å for­holde seg til hvis man ikke har de rette poli­tiske holdninger.

Akto­ra­tet er såle­des skub­bet til side, og de vir­ke­lige akto­rene sit­ter i redak­sjo­nene. Det er et mer­ke­lig skue­spill som fore­går i full offent­lig­het - ukommentert.

For­sva­rerne

For­sva­rerne spil­ler også sin rolle ved å være aktor, og det sier noe om hvor under­lig denne saken er. Geir Lippe­stads første reak­sjon var at kli­en­ten var gal. Han vir­ket rys­tet ikke bare over hand­lin­gene, men møtet med kli­en­ten. Nå har Lippe­stad inn­gått noe som kan minne om en dje­velsk pakt for å for­svare klienten.

Av vitne­lis­ten kan det virke som om Lippe­stad vil bevise at det er flere som deler opp­fat­nin­gen av en krig mel­lom islam og Ves­ten. Isla­mis­ter som mul­lah Kre­kar og Mohyeldeen Moham­med for­ven­tes å bekrefte dette. Men de er ikke på til­tale­ben­ken. Det er deri­mot den andre siden: Tid­li­gere Frp-ere skal bekrefte og demon­strere  kon­fron­ta­sjons­fore­stil­lin­ger. Det er inn­kalt “fag­folk” som mer enn gjerne peker ut de skyl­dige på høyre­si­den, vit­ner som Stein Lille­vol­den, Lars Gule, Tho­mas Hyl­land Erik­sen, Matt­hias Gar­dell, Øyvind Strøm­men, folk som har mar­kert seg som akti­vis­ter og “eks­per­ter”.  De vil være mest opp­tatt av inter­nett­kul­tu­ren, repre­sen­tert ved Walid al-Kubaisi, Bruce Bawer, Rita Karl­sen, Ole Jør­gen Anfind­sen og Document.nos redaktør.

Men er det så sik­kert at de er på samme parti som kli­en­ten ideo­lo­gisk, at det fin­nes en slik mørk høyre­side som for­sva­rerne og “fag­folk” leg­ger opp til? Deres kli­ent har uttrykt beund­ring for al-Qaida, både orga­ni­sa­sjo­nen og meto­dene. Vil man vir­ke­lig mene at disse fem, som er sterkt anti­is­la­mis­tiske, egent­lig er for det samme som al-Qaida? Det var slik man argu­men­terte under Moskva-prosessene. Ved å benytte en spe­si­ell form for logikk kunne alt bevi­ses. De til­talte hadde objek­tivt ansvar. Det er ekko av slike fore­stil­lin­ger i de pre­mis­sene man ope­re­rer med for å for­dele skyld.

Det kal­les en syl­lo­gisme. Hvis man får aksept for pre­mis­sene, kan alt fan­ges inn, det er de som utfor­mer pre­mis­sene som bestemmer.

Det man har å stå imot med, er for­stan­den. Er pre­mis­sene for­nuf­tige? Hvem er det som lig­ner på hvem? Hvis man opp­gir den kri­tiske for­nuft, er alt mulig.

Gis­ler

Lippe­stads kli­ent er dre­vet av volds­fan­ta­sier i en grad vi bare kjen­ner fra jiha­dis­te­nes rek­ker. Nå var det en av våre egne som ble besatt. Det rys­ter oss, vi fat­ter det ikke.

Men i ste­det for å la det synke inn - noe som vil ta svært lang tid - blir kli­en­ten nor­ma­li­sert. Man hev­der at han må få lov til å for­klare seg. Men er dette en nor­mal for­kla­ring? Lippe­stad har selv avslørt at vi kom­mer til å høre flere volds­fan­ta­sier, for­kledt som ideologi.

Lippe­stad skal sann­syn­lig­gjøre at dette er menin­ger som deles av flere. Det er hin­si­des. Det fin­nes “ingen” som deler ABBs lyst etter å drepe for­svars­løse ung­dom­mer med svak poli­tisk inn­fly­telse. Hele argu­men­ta­sjo­nen er like van­vit­tig som handlingene.

Men dette vil Lippe­stad nor­ma­li­sere ved å koble det til noen få sam­funns­kri­ti­kere, enkelt­per­soner som Norge har svært få av, og som trengs som mot­stem­mer i det norske landskapet.

Det er et far­lig spill, for per­sonene det gjel­der, for demo­kra­tiet og for rettssystemet.

Lippe­stad sit­ter midt i stor­men og ser kan­skje ikke hva han risi­ke­rer. Andre burde sagt fra.

Men store deler av pres­sen har hatt samme ønske som Lippe­stad: å gjøre dette til en poli­tisk pro­sess mot det de mener er en ny mørk høyreside.

Er det så sik­kert den er mørk? Dette er men­nes­ker som er opp­tatt av å for­svare sam­vit­tig­hets­fri­he­ten i samfunnet.

Hvor­dan kan man mene at de har noe til fel­les med ABB og al-Qaidas metoder?

Syl­lo­gis­men i operasjon

Al-Qaidas mål er å drepe flest mulig. ABB har uttrykt anger over at han ikke fikk drept flere. Han sier i avhør at han ikke ville vært for­nøyd hvis han ikke fikk drept 300. Advo­ka­ten hans gjen­tok plikt­skyl­digst denne “anger” denne uken.

Lippe­stad burde se at denne mord­lys­ten ute­luk­ker den poli­tiske argu­men­ta­sjo­nen. Ved å gå inn på den vel­ter Lippe­stad og mediene uhyr­lig­he­tene over offent­lig­he­ten. Igjen og igjen.

Det er ikke bare folk fra “mil­jø­ene” som kompromitteres.

Hvilke skade­virk­nin­ger dette får på lengre sikt, er vans­ke­lig å si, men folks vem­melse er en indi­ka­tor på at de sen­ser hva dette er.

Mord­lyst er ikke poli­tikk. Det er nihilisme.

Man kan ikke for­svare nihi­lisme på en måte som nor­ma­li­se­rer den. Det kan bare skje ved at man sann­syn­lig­gjør at ABB til­hørte eller kom fra et miljø.

Poli­tiet har ikke fun­net spor av noen orga­ni­sa­sjon eller miljø. Mil­jøet ABB befant seg i, var et vir­tu­elt miljø, like flyk­tig som net­tet. ABBs nett­liv begynte for alvor i 2006, tre år før han fant frem til Document.no. Mediene har ikke vært inter­es­sert i å belyse/opplyse hvor han har vært aktiv, og har viet hans akti­vi­tet andre ste­der liten opp­merk­som­het. Debat­ten har vært mer gri­sete på de store netts­ste­dene, noe til og med Øivind Strøm­men har påpekt.

I ste­det for det flyk­tige net­tet har vi fått “mil­jø­ene”. I ste­det for opp­lys­ning, eufe­mis­mer. “Mil­jø­ene” er en slik eufemisme.

Alle oppe­gå­ende men­nes­ker ser at man her for­enk­ler kom­pli­serte pro­ses­ser og erstat­ter for­nuft med moralisme.

Nid­kjær

Denne poli­tiske kor­rekt­het liker ikke kon­kur­ranse. I et større per­spek­tiv er det der­for en viss logikk i at det er en slik stra­tegi som skal prege retts­sa­ken. Det er ikke Lippe­stads pri­mære mål, men det er en kon­se­kvens av hans valg.

Sam­spil­let mel­lom kli­en­ten, for­sva­rerne og mediene gjør at alle som defi­ne­res innen­for bestemte “mil­jøer”, for­svars­løse. Det spil­ler nes­ten ingen rolle hva de selv mener, andre bestem­mer hva deres ord betyr.

For­ta­pelse

ABB er for­tapt, men slik for­sva­ret leg­ges opp, kan han ta mange med seg. Jeg tror ikke det skjer, jeg håper og tror folk har styrke til å stå imot. Et sunt tegn er folks instink­tive mot­re­ak­sjon: De orker ikke mannen.

Men vi ser at det fin­nes folk innen­for det etab­lerte som ikke har noen skrup­ler. For­fat­ter og tid­li­gere jus­tis­mi­nis­ter Anne Holt omtalte “mil­jø­ene” som “kak­ker­lak­ker”, et ord fra det mørke dyp.

På den annen side blå­ses ABB opp til slike dimen­sjo­ner medie­mes­sig at drag­su­get rundt ham for­ster­kes. Kom­bi­na­sjo­nen av for­sva­rer­nes stra­tegi, den poli­tiske kor­rekt­het og den mediale opp­blå­sing ska­per et gra­vi­ta­sjons­felt som ingen har herre­dømme over.

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.