Derten

Hans Rustad

1. desember skrev Hege Ulstein en kommentar i Dagsavisen: Derfor slettet vi Anfindsens innlegg.

Ulstein anførte at hun til å begynne med ikke forsto hva som egentlig skjulte seg bak Anfindsens begrepsbruk.

Ole Jørgen Anfindsen har i det slettede innlegget en snedig måte å formulere seg på som krever nærlesning for å kunne forstås. Han bruker spesielt to teknikker: I stedet for ordet rase velger han «gener/genetikk», eventuelt «etnisitet», men da konsekvent som en omskriving av «rase». Når han nevner «gener» eller «etnisitet», nevner han det alltid sammen med de mer akseptable ordene «kultur» og «religion», slik at det fremstår som likeverdig. Integreringsproblemer knyttet til kultur og religion sidestilles med integreringsproblemer knyttet til «gener» (i.e. ulike raser). Det er rasisme i min verden. Men han skal ha for at han er dyktig til å pakke det inn.

Mange reagerte på slettingen av et innlegg som hadde fått ligge lenge ute og hadde generert flere hundre kommentarer. Det ble senere republisert på verdidebatt.no: Rasisme og moralfilosofi

Noen tipset om at Hege Ulstein selv hadde skrevet et innlegg om kvinnelig omskjæring der hun omtalte klitoris som “derten”, og forsvarte og relativiserte kvinnelig omskjæring.

Politisk kunne man anlegge samme kritikk mot Ulstein selv som hun anvender mot Anfindsen: at hun bruker et forkledt språk til å forsvare en bestialsk praksis. At hun i virkeligheten forsvarer barbari, slik hun mener Anfindsen forsvarer rasisme.

Den som vil gå til Dagsavisen for å sjekke Ulsteins artikkel, blir imidlertid skuffet: Innlegget er slettet.

Da begynner begeret å bli fullt. Først sletter man en artikkel fordi man etter en tid mener å oppdage at det står noe annet i den enn det man hadde trodd. Dernest sletter man egne artikler som kan sette denne handlingen i et ufordelaktig lys.

For at offentligheten skal kunne vurdere gehalten i denne kritikken, gjengis utdrag av artikkelen som het: Dette vil du ikke lese.

Innledning:

Enigheten i vestlige samfunnn er kompakt og massiv. Det finnes bare en sannhet om omskjæring av kvinner. Det er et barbarisk overgrep, det er ondskap, det skal straffes og utryddes. Kvinner som gjør slikt er stokk dumme, totalt underkuet eller slemme. Eller alt sammen på en gang. Omskårede kvinner har store smerter og ingen glede av sex. De er ødelelagte og lemlestede. Omskjæring er helseskadelig og i verste fall dødelig. Temaet er ikke oppe til diskusjon. Vårt syn på kjønnslemlestelse er enkelt og greit at “sånn er det bare”.

Men hvordan kan vi være skråsikre eksperter på noe som tilhører en helt annen kultur enn vår egen? Er kanskje de vestlige feministenes insistering et eksempel på rasisme, paternalisme – tankegods vi trodde hørte kolonitida til? Frarøver det kvinner stolteheten over sin egen kropp og tvinger det dem til skam?

Hvem er det som frarøver? Det er vestlige feminister som bekjemper omskjæring som frarøver.

Dernest følger en saksopplysning om hva omskjæring av kvinner går ut på, før Ulstein setter inn støtet:

Klitors er temmelig mye større enn de fleste av oss tror. Den lille derten som er synlig, og som eksponeres eller noen ganger fjernes i forbindelse med omskjæring er bare toppen av isfjellet, så og si. Resten av klitoris er en ganske diger kladeis som ligger som et indre organ i og rundt vagina. I alt består den av 18 deler. Å si at man fjerner klitoris når man fjerner huden rundt toppen på den, eller toppen for den del, er altså ikke riktig.

Akademikere som har forsket på omskjæring i afrikanske kulturer har gjort en rekke interessante funn. Opplysningene de kommer med har det til felles at de nesten aleri omtales i vestlig presse. Det er rart, for myteknusingen er massiv, oppsiktsvekkende og lærerik. Omskårede kvinner har like stor glede va sex og får orgasme like ofte og hjertelig som andre kvinner. Omskjæring er ikke bare en skikk som stadfester kvinneundertrykkelse. Det er i mange tilfeller en markering av kvinnelig kraft og makt. Plager som inkontinens, smertefull sex, menstruasjonsproblemer, infertilitet og infeksjoner er omtrent like vanlig hos kvinner som er omskårket, som hos dem som ikke er det.

Unødig kirkurgi for å møte visse skjønnskrav er dessuten ikke noe bare afrikanske kvinner driver med. Her i Vesten er brystimplantater, fettsuging, ansiktsløfting og skjønnhetsoperasjoner av det kvinnelige kjønnsorganet vanlig og akseptert. Piercing i underlivet er heller ikke et ukjent fenomen. Slike inngrep kan – i likhet med omskjæring – føre til helseproblemer og til og med dødsfall. Men det er ikke straffbart av den grunn.

Så følger en formaning om at vi må møte de omskårede kvinnene med respekt og møte problemstillingen med “en helt annen ydmykhet og åpenhet enn vi hittil har gjort.”

En ensidig debatt der motargumenter ikke slipper til har gjort at vi hart et enøyd lovverk mot omskjæring i Norge. Det rammer bare den afrikanske skikken med å omskjære kvinner, men ikke den jødiske og muslimske med å omskjære guttebarn. Selv om begge er like unødvendige, begge er smertefulle, begge er rituelt og religiøst begrunnet. Og til tross for at inngrepet i ni av ti tilfeller er omtrent like omfattende, fysisk sett.

Vi har tatt i bruk harde og kontroversielle virkemidler i kampen mot omskjæring av kvinner. Tvangsundersøkelser av underlivet til småjenter, plukket ut etter etniske og rasemessige markører, mens de blir filmet. Inntil åtte års fengelstraff. Omsorgsovertakelse.

Det minste man må forlange er at lovverket er faktabasert, avslutter Ulstein. Det er ikke vanskelig å forstå at hun ville glemme artikkelen. Men en redaktør som sletter en artikkel fordi hun leser noe nytt inn i teksten, bør vise større varsomhet med å slette sine egne spor.

Det er noe som heter redelighet og å stå for sine feil. Ulstein bruker sin redaksjonelle makt på en måte som ikke er tillitvekkende, og det å slette sine spor er det som fremstår som aller minst tiltalende.

De som klikker på http://www.dagsavisen.no/meninger/article470249.ece, vil aldri få vite hva en norsk kommentator i 2010 fikk seg til å skrive om kvinnelig omskjæring.

Både synspunktene og den etterfølgende sensur og sletting er verdt å dokumentere.

- Feil å fjerne Anfindsens innlegg




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.