Derten

Hans Rustad

1. desem­ber skrev Hege Ulstein en kom­men­tar i Dags­avi­sen: Der­for slet­tet vi Anfind­sens inn­legg.

Ulstein anførte at hun til å begynne med ikke for­sto hva som egent­lig skjulte seg bak Anfind­sens begrepsbruk.

Ole Jør­gen Anfind­sen har i det slet­tede inn­leg­get en sne­dig måte å for­mu­lere seg på som kre­ver nær­les­ning for å kunne for­stås. Han bru­ker spe­si­elt to tek­nik­ker: I ste­det for ordet rase vel­ger han «gener/genetikk», even­tu­elt «etni­si­tet», men da kon­se­kvent som en omskri­ving av «rase». Når han nev­ner «gener» eller «etni­si­tet», nev­ner han det all­tid sam­men med de mer aksep­table ordene «kul­tur» og «reli­gion», slik at det frem­står som like­ver­dig. Inte­gre­rings­pro­ble­mer knyt­tet til kul­tur og reli­gion side­stil­les med inte­gre­rings­pro­ble­mer knyt­tet til «gener» (i.e. ulike raser). Det er rasisme i min ver­den. Men han skal ha for at han er dyk­tig til å pakke det inn.

Mange rea­gerte på slet­tin­gen av et inn­legg som hadde fått ligge lenge ute og hadde gene­rert flere hundre kom­men­ta­rer. Det ble senere repub­li­sert på verdidebatt.no: Rasisme og moralfilosofi

Noen tip­set om at Hege Ulstein selv hadde skre­vet et inn­legg om kvin­ne­lig omskjæ­ring der hun omtalte kli­to­ris som “der­ten”, og for­svarte og rela­ti­vi­serte kvin­ne­lig omskjæring.

Poli­tisk kunne man anlegge samme kri­tikk mot Ulstein selv som hun anven­der mot Anfind­sen: at hun bru­ker et for­kledt språk til å for­svare en bes­ti­alsk prak­sis. At hun i vir­ke­lig­he­ten for­sva­rer bar­bari, slik hun mener Anfind­sen for­sva­rer rasisme.

Den som vil gå til Dags­avi­sen for å sjekke Ulsteins artik­kel, blir imid­ler­tid skuf­fet: Inn­leg­get er slettet.

Da begyn­ner bege­ret å bli fullt. Først slet­ter man en artik­kel fordi man etter en tid mener å opp­dage at det står noe annet i den enn det man hadde trodd. Der­nest slet­ter man egne artik­ler som kan sette denne hand­lin­gen i et ufor­del­ak­tig lys.

For at offent­lig­he­ten skal kunne vur­dere gehal­ten i denne kri­tik­ken, gjen­gis utdrag av artik­ke­len som het: Dette vil du ikke lese.

Inn­led­ning:

Enig­he­ten i vest­lige sam­funnn er kom­pakt og mas­siv. Det fin­nes bare en sann­het om omskjæ­ring av kvin­ner. Det er et bar­ba­risk over­grep, det er ond­skap, det skal straf­fes og utryd­des. Kvin­ner som gjør slikt er stokk dumme, totalt under­kuet eller slemme. Eller alt sam­men på en gang. Omskå­rede kvin­ner har store smer­ter og ingen glede av sex. De er ødele­lagte og lem­les­tede. Omskjæ­ring er helse­ska­de­lig og i ver­ste fall døde­lig. Temaet er ikke oppe til dis­ku­sjon. Vårt syn på kjønns­lem­les­telse er enkelt og greit at “sånn er det bare”.

Men hvor­dan kan vi være skrå­sikre eks­per­ter på noe som til­hø­rer en helt annen kul­tur enn vår egen? Er kan­skje de vest­lige femi­nis­te­nes insis­te­ring et eksem­pel på rasisme, pater­na­lisme - tanke­gods vi trodde hørte koloni­tida til? Fra­rø­ver det kvin­ner stolte­he­ten over sin egen kropp og tvin­ger det dem til skam?

Hvem er det som fra­rø­ver? Det er vest­lige femi­nis­ter som bekjem­per omskjæ­ring som frarøver.

Der­nest føl­ger en saks­opp­lys­ning om hva omskjæ­ring av kvin­ner går ut på, før Ulstein set­ter inn støtet:

Kli­tors er tem­me­lig mye større enn de fleste av oss tror. Den lille der­ten som er syn­lig, og som eks­po­ne­res eller noen gan­ger fjer­nes i for­bin­delse med omskjæ­ring er bare top­pen av isfjel­let, så og si. Res­ten av kli­to­ris er en ganske diger kladeis som lig­ger som et indre organ i og rundt vagina. I alt består den av 18 deler. Å si at man fjer­ner kli­to­ris når man fjer­ner huden rundt top­pen på den, eller top­pen for den del, er altså ikke riktig.

Aka­de­mi­kere som har fors­ket på omskjæ­ring i afri­kanske kul­tu­rer har gjort en rekke inter­es­sante funn. Opp­lys­nin­gene de kom­mer med har det til fel­les at de nes­ten aleri omta­les i vest­lig presse. Det er rart, for myte­knu­sin­gen er mas­siv, opp­sikts­vek­kende og lære­rik. Omskå­rede kvin­ner har like stor glede va sex og får orgasme like ofte og hjer­te­lig som andre kvin­ner. Omskjæ­ring er ikke bare en skikk som stad­fes­ter kvinne­un­der­tryk­kelse. Det er i mange til­fel­ler en mar­ke­ring av kvin­ne­lig kraft og makt. Pla­ger som inkon­ti­nens, smerte­full sex, men­strua­sjons­pro­ble­mer, infer­ti­li­tet og infek­sjo­ner er omtrent like van­lig hos kvin­ner som er omskår­ket, som hos dem som ikke er det.

Unø­dig kirkurgi for å møte visse skjønns­krav er dess­uten ikke noe bare afri­kanske kvin­ner dri­ver med. Her i Ves­ten er brys­t­im­plan­ta­ter, fett­su­ging, ansikts­løf­ting og skjønn­hets­ope­ra­sjo­ner av det kvin­ne­lige kjønns­or­ga­net van­lig og aksep­tert. Pier­cing i under­li­vet er hel­ler ikke et ukjent feno­men. Slike inn­grep kan - i lik­het med omskjæ­ring - føre til helse­pro­ble­mer og til og med døds­fall. Men det er ikke straff­bart av den grunn.

Så føl­ger en for­ma­ning om at vi må møte de omskå­rede kvin­nene med respekt og møte pro­blem­stil­lin­gen med “en helt annen ydmyk­het og åpen­het enn vi hit­til har gjort.”

En ensi­dig debatt der mot­ar­gu­men­ter ikke slip­per til har gjort at vi hart et enøyd lov­verk mot omskjæ­ring i Norge. Det ram­mer bare den afri­kanske skik­ken med å omskjære kvin­ner, men ikke den jødiske og mus­limske med å omskjære gutte­barn. Selv om begge er like unød­ven­dige, begge er smerte­fulle, begge er ritu­elt og reli­giøst begrun­net. Og til tross for at inn­gre­pet i ni av ti til­fel­ler er omtrent like omfat­tende, fysisk sett.

Vi har tatt i bruk harde og kon­tro­ver­si­elle virke­mid­ler i kam­pen mot omskjæ­ring av kvin­ner. Tvangs­un­der­sø­kel­ser av under­li­vet til små­jen­ter, pluk­ket ut etter etniske og rase­mes­sige mar­kø­rer, mens de blir fil­met. Inn­til åtte års fen­gel­straff. Omsorgsovertakelse.

Det minste man må for­lange er at lov­ver­ket er fakta­ba­sert, avslut­ter Ulstein. Det er ikke vans­ke­lig å for­stå at hun ville glemme artik­ke­len. Men en redak­tør som slet­ter en artik­kel fordi hun leser noe nytt inn i teks­ten, bør vise større var­som­het med å slette sine egne spor.

Det er noe som heter rede­lig­het og å stå for sine feil. Ulstein bru­ker sin redak­sjo­nelle makt på en måte som ikke er til­lit­vek­kende, og det å slette sine spor er det som frem­står som aller minst tiltalende.

De som klik­ker på http://www.dagsavisen.no/meninger/article470249.ece, vil aldri få vite hva en norsk kom­men­ta­tor i 2010 fikk seg til å skrive om kvin­ne­lig omskjæring.

Både syns­punk­tene og den etter­føl­gende sen­sur og slet­ting er verdt å dokumentere.

- Feil å fjerne Anfind­sens innlegg




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.