Det skandinaviske «batterieventyret» var og er et fantasifoster i hodene til inkompetente politikere som tror de kan vedta fremtiden og et sunt næringsliv med offentlig sløsing. Resultatet av satsingen er nøyaktig null batterier og null arbeidsplasser, mens milliarder har forduftet i grådige lommer. Men ingenting er lært: Nå har regjeringen godkjent nok en batterifabrikk i Norge:
Denne gang er det selskapet Elinor Batteries AS som lover å bygge batterifabrikk til 30 milliarder i Eiktyr Industripark i Orkland kommune. Gigantplanene har ligget klare siden 2023, men er bremset av miljøhensyn fordi selskapet vil ha fri tilgang på et skogsområde på mer enn 6500 dekar, hvor 17 prosent er myr. Denne industriørkenen tilsvarer hele 910 fotballbaner, og 3300 dekar av dette skal settes av til industri og datasenter. Helt sikkert, kanskje.
En siste redningsplanke for regjeringens «grønt industriløft»
Innvendingene mot planene har nesten utelukkende dreid seg rundt miljøhensyn, og ikke om det faktum at alle batterisatsinger i Norge så langt har gitt inntrykk av å være ren Ponzi-svindel og pyramidespill fra private profitører, basert på offentlig støtte. Nå gir regjeringen grønt lys fordi de har funnet en «løsning» på miljøproblemet, fordi de er blendet av de samme løftene alle har hørt før. Dermed er det fritt frem for profitørene.
Ifølge reklamen fra Elinor Batteries AS skal gigantfabrikken deres levere 40 gigawattimer batterier årlig når den står ferdig. Da skal 30 milliarder kroner være investert i prosjektet og 2500 arbeidsplasser være skapt, selv om alle konkurranse-problemene fortsatt står i veien for suksess. Vi har hørt det før, men det har åpenbart ikke kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran fra Ap. Han sier til FriFagbevegelse:
– Dette har vært en krevende sak, men jeg mener at vi nå har funnet en løsning som både ivaretar industriparkens arealbehov og som begrenser naturinngrepene.
Dette skjer altså kort tid etter at samtlige batterisatsinger i Norge har feilet fullstendig: Corvus i Bergen satset i Kina i stedet. Beyonder i Sandnes er også flyttet til Kina. Joint Battery Initiative ble skrotet i 2021. Freyr ble lagt ned og flyttet til USA i 2023. Og Morrow gikk skandale-konkurs i 2026. Likevel tror regjeringen på de samme løftene fra subsidie-fiskerne.
Hvem står bak industri-«parken»?
«Løsningene» som begrenser naturinngrepene, er naturligvis bare kamuflasje og tåkeprat, men uansett er det grønt lys for selskapet Elinor Batteries. Dette aksjeselskapet ble etablert i Trondheim i 2022. Ifølge Proff.no hadde det driftsinntekter på bare en drøy million, går dundrende underskudd, og scorer «ikke tilfredstillende» på likviditet, lønnsomhet og soliditet.
Selskapet er et underbruk av Valinor AS i Stavanger, som eies av vindkraftgründeren Lars Helge Helvig. Han har gått «all in» på det grønne skiftet, men har opplevd betydelig motbør, økonomiske svingninger og juridiske konflikter. Selskapet har slitt med store underskudd på vindkraft, kryptovaluta og solenergiselskapet Norsk Renewables. Derfor er det nok champagnefest i dag: Godkjenningen fra regjeringen vil være en hjertestarter for aksjekursen, grønne subisidier vil bli utløst, og investorer vil flokke seg.
Justerte løfter vinner over massiv kritikk
Det har ikke manglet på kritikk mot planene for Eiktyr industripark, men private aksjespekulanter har en merkverdig evne til å kjøpe seg velvilje hos toppolitikere i Norge. I februar 2022 ble formannskapet i Orkland forelagt planene. I den videre prosessen ble planområdet oppjustert til 6627 mål, og det ble som alltid lovet tusenvis av grønne arbeidsplasser. Den 9. april 2024 vedtok kommunestyret områdeplanen for Eiktyr Industripark.
Selv Statsforvalteren hadde innsigelser mot størrelsen på området, og kritikken gjelder ikke bare de voldsomme naturinngrepene, men også på grunn av usikkerhet rundt strømtilgang og frykt for at prosjektet er overdimensjonert. Det skal nemlig ikke bare bygges en strømslukende batterifabrikk der:
Selvfølgelig skal det også bygges et datasenter som skal sluke enda mer strøm, og den vil ikke komme fra ikke-fornybare «fornybart»-kilder som vindturbiner og solpaneler. Faktisk vet ingen hvor strømmen skal komme fra, og som alle har fått med seg nå: Kritikken mot den hodeløse godkjenningen av datasentre i Norge, øker raskt. Men når man graver enda litt dypere, så finner man noe enda mer interessant:
Natur til salgs mot visjoner og løfter
Mitt spesialfelt er klimahysteriet, grønt skifte og den planøkonomiske subsidie-karusellen dette har utløst – som igjen skaper en enorm risiko for systemisk og dyp korrupsjon mellom private profitører og offentlige politikere som vedtar disse sakene. Og hverken Økokrim eller Riksrevisjonen ser ut til å være det minste interessert i muligheten engang. Det er faktisk helt påfallende hvor lite interessert offentlige instanser er i risikovurdering.
I min mangeårige jakt for å avsløre fakta bak den grønne planøkonomi-psykosen som styrer Norge, har jeg lagt merke til noe påfallende: Ingen av de nye, grønne næringsparkene som er planlagt over hele Norge, kan legges i eksisterende industriområder og næringsparker. For å ta et eksempel: Hvorfor kan ikke Elinor Batteries AS legge fabrikken sin til Morrow-området i Arendal? Denne gigantiske steinørkenen er ferdig planert og regulert, og det ligger en tom batterifabrikk der allerede.
Her er det mye penger og natur å spare. Og likevel insisterer disse nyopprettede aksjeselskapene at de må ha uberørte naturområder for å lykkes, akkurat som vindkraftindustrien i Norge? Hvorfor starter realiseringen av disse «store industrivisjonene» alltid med rydding, planering og et steinbrudd? Gjelder det Eiktyr næringspark også? Mistanken min var vekket, og ganske riktig:
Nok et lukrativt steinbrudd
Ustmarka er et kupert skogs- og fjellterreng. For å skape de enorme, flate «tomtene» som en batterifabrikk eller et datasenter krever, må fjelltopper sprenges ned og daler fylles igjen. Fordi man må sprenge bort mye mer fjell enn det som trengs for å fylle dalene lokalt, skapes det et voldsomt overskudd av stein, og flere kritikere har påpekt at utbyggingen i realiteten vil arte seg som et gigantisk steinbrudd i mange år. Så la meg forklare hvorfor gråstein kan være en svært lukrativ drivkraft for luringer:
Prisutviklingen på pukkstein og fyllmasse har de siste ti årene har vist en markant oppgang, spesielt drevet av de kraftige kostnadsøkningene i bygge- og anleggsbransjen mellom 2021 og 2023. Men strengere miljø- og klimakrav har i aller høyeste grad bidratt til prisveksten. Samtidig har det blitt ekstremt vanskelig å få tillatelse til å åpne nye pukkverk eller utvide de eksisterende, på grunn av strenge miljøkrav. Pukkstein er så lukrativt at Norge eksporterer stein for to milliarder. Og der gikk det et lys opp for mange.
Et nytt pukkverk er med andre ord en garantert gullgruve. Når lokale pukkverk nær byene må stenge og ingen nye får åpne, tvinges entreprenører til å hente stein fra pukkverk langt unna. Da kommer strenge krav til CO2-regnskap og transportavstander som presser logistikkostnadene opp – og sluttprisen til kunden skyter i været. Og dette mine kjære lesere, gjør plutselig gråstein til en gullgruve. Alt som må til, er love politikerne noe helt annet enn et steinbrudd og pukkverk. See?
Hvordan gjøre gråstein til gull: Bli klimasvinder
Dette gjelder naturligvis ikke de visjonære grønne aktivistene som står bak Eiktyr Industripark. De har naturligvis de beste intensjoner, men la oss tenke oss noen helt andre folk. Noen fiktive skurker i dyre dresser, og hva de kan finne på. Her er en metode til penger i lomma, høye lønninger og bonus til alle involverte:
De vet at gråstein er gull, så de oppretter et aksjeselskap, la oss kalle det Steintyr AS. Målet er å tjene 365 millioner på et nytt steinbrudd, men de vet at dette vil de aldri få tillatelse til. Derfor finner de på noe som grønne politikere legger seg på rygg for: en ny gigantisk «industripark» med batterifabrikk, datasenter og 2500 fiktive arbeidsplasser. Hurra! Alt er naturligvis bare eventyr, men lokalpolitikerne biter på. Og blant de som ikke gjør det, finner man alltid noen som lar seg «overtale» gjennom smøring med Grønn Swix. For Norge er antagelig et av Europas mest korrupte land. «Alle gjør det.»
Siden regjeringen er klimahysterisk og vil gjennomføre et «grønt industriløft» får man, etter mange magre år, endelig tillatelse til begynne planeringen av naturområdet man aldri ville fått tilgang til på annen måte. Motorsager går varme. Dynamitt smeller. Anleggsmaskiner brøler. Steinbrudd settes opp. Og uforurenset, virgin, klimavennlig pukkstein selges dyrt med høy profitt til alle som måtte trenge. Alle er lykkelige, og alle tjener penger. Men hva gjør smartingene i Steintyr AS når området er ferdig planert etter mange år?
Vel, siden alle vet at batterifabrikker er det skjære galskap, og strømmen til datasentrene mangler, så var det aldri meningen å bygge noe som helst. Det ville i så fall vært en ren bieffekt. Men alle trodde på det – særlig etter at smartingene betalte lederne i den kinesiske elbil-oppstarten Svindlishima Ltd noen millioner under bordet for å undertegne en falsk «intensjonsavtale» om å kjøpe batteriene – som igjen utløser mer investor-cash enn korrupsjonen kostet. Hurra!
Hvordan komme seg ut med millioner i behold
Så nå sitter Steintyr AS med en intensjonsavtale, en kraftavtale og en steinørken tom for stein? Hva nå? Da betaler man flere millioner under bordet for nok en falsk intensjonsavtale med batteriaktører og datasenter-operatører i Kina eller Kongo (who cares) som vil bygge, bygge, bygge! Og aksjekursen eksploderer. Selv om alt fortsatt er 100 % fake. Og så langt har alt vært rene «gravy train».
Nå er det imidlertid ikke mulig å kamuflere svindelen lenger. Da er det bare å selge alt man har av aksjer og opsjoner, hente ut alt av verdier, selge kraftavtalen, søke nye lukrative direktørjobber andre steder, og med stor beklagelse melde at Steintyr AS har møtt «uforutsette omstendigheter» eller «endrede vilkår» som gjør at selskapet dessverre må melde oppbud. Og som alle vet: I aksjeselskaper står ingen av aktørene økonomisk ansvarlige. De ler hele veien til banken, mens bobestyrer rydder opp. Genialt, Egon!
Og vil du høre toppen av ironi? Ingen har gjort noe synlig ulovlig! Og alt er gjort i tråd med politiske føringer. Ingen kan straffes. Og som ikke det var ironisk nok: Svindlerne har fått 200 millioner i offentlig støtte fra Enova for å gjennomføre svindelen og ødelegge naturen. Man kan rett og slett ikke tape – og derfor er det så uimotståelig. Derfor popper fantasifulle «næringsparker» opp over hele Norge.
Men dette vil naturligvis ikke skje med Eiktyr Industripark. Kreftene bak har bare gode intensjoner. Om ti år jobber det 2500 mennesker der. Helt sikkert.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
