Regjeringen avviser krav om å kutte matmomsen. Begrunnelsen er at et kutt hjelper de rike mest.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener regjeringen har snudd hele resonnementet på hodet.
Presset fra begge sider
Kravet om lavere matmoms kommer nå fra både Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Regjeringen har stått fast i lang tid. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere advart mot det han kaller eksperimentering med avgiftssystemet.
Sverige har allerede gjort grepet. Der ble matmomsen halvert fra 12 til 6 prosent fra 1. april i år, og ordningen skal vare ut 2027.
Rikdom i kroner, ikke i andel
Andreassen mener regjeringens fordelingsargument bygger på en misforståelse.
– I kronebeløp vil de rike få mest glede av et kutt i matmomsen. Men for fattige folk utgjør matbudsjettet en større andel av deres samlede inntekter, sier han til Nettavisen.
Sjeføkonomen sier han har ment det samme lenge. Et kutt i matmomsen vil etter hans syn bedre fordelingen i samfunnet, ikke svekke den.
Han er overrasket over at finansminister Jens Stoltenberg ikke ser poenget, gitt Stoltenbergs egen bakgrunn som fagøkonom.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Sverige har fasiten
Sveriges Konsumentverket la 1. september fram sin første rapport om momskuttets effekt. Finansminister Elisabeth Svantesson konkluderte med at kuttet har fått fullt gjennomslag i prisene.
Tallene viser at matprisene falt med 5,5 prosent fra mars til april. De fire store kjedene – Axfood, Coop, Ica og Lidl – satte alle ned prisene tilsvarende momskuttet.
Effekten var derimot langt svakere i restaurantbransjen. 69 prosent av kjederestaurantene holdt prisene uendret etter kuttet.
Regjeringen: Dagligvarekjedene tjener mest
Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet avviser at et matmomskutt vil ramme rettferdig.
– For hver krone som gis til de fattigste, må det gis to kroner til de rikeste, sier hun til Nettavisen.
Reitan mener det er usikkert hvor mye av kuttet som faktisk når forbrukeren. Hun peker i stedet på dagligvarekjedene som de sikre vinnerne.
Regjeringen vil heller bruke penger på målrettede tiltak. Reitan nevner økt barnetrygd og billigere barnehage og SFO som eksempler.
