Sergej Lavrov avviser på det sterkeste de tyske anklagene angående droneangrepene på Leipzig lufthavn i august, og advarer om konsekvensene.
Russlands mektige utenriksminister hevder at forbundskansler Friedrich Merz «i praksis erklærer krig», skriver Die Welt. Tyskland hevder at Russland sto bak droneangrepet mot Leipzig lufthavn, en anklage som støttes av EU.
Under et arrangement i Hannover-Langenhagen søndag sa Merz at konklusjonene var trukket. Han kom samtidig med «en veldig klar advarsel til Russland».
«Alle som angriper oss, må vite: Vi er fast bestemt på å forsvare vår rettsstat, vårt demokrati, vårt åpne samfunn og også integriteten til vårt territorium.»
Dette fikk Lavrov til å reagere, og ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået TASS skal den russiske utenriksministeren ha uttalt senere samme dag:
«Alle disse uttalelsene fra Merz om å gjøre Tyskland til den ledende militærmakten i Europa igjen – de blir nå satt ut i livet. Han erklærer i praksis krig mot oss.»
Den 1. september, etter en etterforskning siden hendelsen på Leipzig lufthavn tidlig i august, holdt den tyske regjeringen Russland ansvarlig for droneangrepsforsøket. Etter dette har diplomatiet bidratt til å øke spenningen mellom Berlin og Kreml.
Det russiske generalkonsulatet i Tyskland og kultursenteret «Det russiske hus» i Berlin ble beordret stengt av Merz’ regjering. Kreml svarte med å stenge de tyskdrevne Goethe-instituttene i Moskva, St. Petersburg og Jekaterinburg.
Det er mye merkelig med denne droneepisoden. Den ene dronen hang stille i luften, i nærheten av to Antonov-fly fulle av ammunisjon til Ukraina. En bussjåfør som oppdaget dronen, skal ha presset den ned i bakken.
Nærmere undersøkelser viste at dronen inneholdt 800 gram PETN- og Semtex-sprengstoff. Men heldigvis var detonatoren defekt.
To andre fly i luften over flyplassen skal også ha blitt truffet av noe som mistenkes for å være droner, men heller ikke disse eksploderte.
Man stiller seg noen spørsmål. Er det mulig at detonatoren var defekt i alle dronene? Kan en drone virkelig henge stille i luften?
EUs utenrikssjef Kaja Kallas kalte inn Russlands øverste diplomatiske utsending til unionen. Kallas mener at mye tydet på at angrepet var «et statlig sponset terrorangrep».
Flere europeiske NATO-land er på mange måter allerede aktive parter i krigen. Blant annet har EU-land opptrådt som både våpenleverandører og latt ukrainske våpen bli produsert på europeisk jord. I tillegg stiller flere land med instruktører for ukrainske tropper, som får sin trening i EU-land.
Samtidig jobber flere EU-land, med Storbritannia og Frankrike i spissen, intensivt for å bygge opp en «koalisjon av villige». Planen, som er å sende europeiske NATO-tropper inn i Ukraina etter en eventuell våpenhvile, avvises på det sterkeste av Lavrov.
Norge bidrar med enorme summer til Ukrainas krigføring mot Russland. I tillegg har politiet på Svalbard tatt det russiske skipet «Professor Molchanov» i arrest i havnen i Barentsburg, etter en oppfordring fra det ukrainske statseide olje- og gasselskapet Naftogaz.
Dette førte til en ordre fra Nord-Troms og Senja tingrett om at politiet på Svalbard skulle ta beslag i det russiske skipet.
Selv om flere EU-land har opptrådt nokså offensivt i forbindelse med krigen i Ukraina, virker det lite sannsynlig at et land som Tyskland faktisk ønsker en reell krig med Russland, og derfor kommer med falske anklager.
Det er dog en tenkt mulighet for at operatører med tilknytning til Ukraina kan stå bak, men det finnes hverken bevis eller seriøse indisier som underbygger slike spekulasjoner.
Den tyske regjeringen og andre vestlige stater har lenge anklaget Russland for å føre en hybridkrig mot dem, i form av desinformasjonskampanjer, angrep og til og med attentater utført på russisk ordre.
Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. Siden den gang har Tyskland og andre europeiske stater støttet Ukraina i forsvaret mot de russiske invasjonsstyrkene som deltar i det Putin konsekvent kaller «en spesiell militær operasjon».
Merz har også problemer på hjemmebane. Han leder en regjering som består av unionspartiene CDU/CSU samt sosialdemokratene SPD, som opplever fallende oppslutning på meningsmålingene.
I dag ser det ut til at særlig CDU har gjort et katastrofevalg i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt. I den siste meningsmålingen har CDU og SPD kun 26,9 prosents oppslutning, mye fordi CDU er mer enn halvert, fra 37,1 til 18,2 prosents oppslutning.
Hovedfienden Alternative für Deutschland mer enn dobler seg, fra 20,8 til 44,4 prosent av stemmene. AfD kan få nok stemmer til å starte sin aller første delstatsregjering, og hvis BSW skulle klare sperregrensen de ligger og vaker rundt, er partilederen Sahra Wagenknecht en uttalt motstander av den såkalte brannmuren som forhindrer alle andre partier fra å samarbeide med AfD.
Hvis AfD også senere får føderal regjeringsmakt, vil nok forholdet mellom Tyskland og Russland endre seg betydelig.
AfD klart størst i Sachsen-Anhalt, på nippet til rent flertall
