Den norske staten har påtatt seg så mange varige for­pliktelser, så mange over­føringer, så mange sub­sidierte ordninger, så mange byrå­kratiske lag og så store offent­lige ambi­sjoner at økono­mien ikke lenger får puste normalt. Staten bruker penger, staten ansetter, staten regu­lerer, staten subsi­dierer, staten kompen­serer, staten om­fordeler – og når prisene stiger, later den som om infla­sjonen er et meteoro­logisk fenomen.