Ursula von der Leyen oppsummerte det ekstraordinære toppmøtet om Grønland torsdag: EU skal investere mer i sikkerheten i nordområdene og skulle gjort det før. Full solidaritet med Danmark og Grønland. Mer vassent kan det ikke bli. Har ikke von der Leyen kommunikasjonsfolk? Alt som kommer fra EU smaker likt og går hus forbi.

Kontrasten til Trump er overdøvende. Trump stjeler alt rampelyset. Von der Leyen sliter med i det hele tatt å bli hørt utover egne sirkler.

– Vi har underinvestert i sikkerheten i Arktis. Nå jobber vi med å styrke forbindelsene med Grønland, og i den forbindelse skal vi snart legge frem en investeringspakke, sa von der Leyen.

– Vi mener dessuten at vi skal bruke økningen i forsvarsforbruket på materiell som kan benyttes i Arktis, som for eksempel isbrytere, sa hun.

EU truet med å aktivere bazookaen. Den ble lagt i skuffen etter at Trump kansellerte sine tolltariffer.

President Antonio Costa er om mulig enda kjedeligere. Siden EU er en union av mange virker det som om man ikke tør være tydelig. Men når det gjelder å straffe Ungarn legger de ikke fingrene imellom, eller uttale seg om Trump. Det er når EU skal fortelle hva de står for og hva de vil gjøre, at alt blir blekt.

EU-president António Costa slo natt til fredag fast at EU og USA lenge har vært partnere og felles interesse i sikkerheten i Arktis.

– Vi skal fortsette med å engasjere oss for å få et godt forhold til USA, sa Costa.

Han ba samtidig om respekt i forholdet mellom EU og USA etter de siste ukenes trusler fra amerikansk side.

– Vi er alltid åpenhjertige med våre allierte. Og vi mener at forholdet til USA skal være høflig og basert på respekt, sa Costa.

Costa slo fast at EU, etter at Trump har droppet trusselen om straffetoll mot åtte europeiske land, nå skal gå videre med å få godkjent handelsavtalen med USA.

Avtalen er et konkret eksempel på at EU fortsatt vil strebe etter samhandel med USA til tross for oppstyret rundt Grønland, mener han.

– Vi er fortsatt klare til å gå i dialog med USA om saker der vi har felles interesse, sa Costa.

En skinnfell

EU hadde denne gang hisset seg opp på Danmarks vegne. Men retorikken etter møtet står ikke i forhold. Det er klart at Mark Rutte har funnet en løsning som over tid gir USA full kontroll over Grønland.

Ga Danmark opp før slaget sto? Var uteblivelsen fra EU uttrykk for at de visste krigen var tapt? Slik virket det ikke. Snarere kom det forvirrende signaler fra København. Mette F. sa Nato ikke hadde noe med å forhandle om Grønland.

Danskene snubler i selvstyret.

Det er noen skrikende spørsmål som står ubesvart etter toppmøtet: Hvis solidariteten med Danmark er så sterk, hvorfor adresserer ikke EU de spørsmål som Trumps statements utløser?