Det er ikke så vanskelig å se at Europa er på vei ned.
Vår verdensdels andel av det globale BNP var jevnstor med USAs for en generasjon siden. Nå er den mye lavere. Store europeiske land forsøker å redde sine sviktende statsfinanser ved å skattlegge sine egne befolkninger hardere.
Fruktbarhetstallene i Europa er uhyggelig lave, og verdensdelen ligger åpen for demografisk invasjon. Dertil kommer at våre såkalte ledere beskytter og fremmer islam, som overtar europeiske lokalsamfunn og infiltrerer europeiske institusjoner.
Alt dette burde gi våre såkalte ledere, som vi kan se er en trussel mot europeiske rikers sikkerhet, kolossale forklaringsproblemer. Hvordan slipper de unna å svare for konsekvensene av sitt vanstyre?
De siste årenes kriser har et stykke på vei fungert som bortforklaringer. Det er koronavirusets skyld. Det er Ukraina-krigens skyld. Førstnevnte tjente til å redusere vår livskvalitet radikalt i to år; den andre tjente som unnskyldning for at de vanskelige tidene vedvarer: Vi må jo satse massivt på å hjelpe Ukraina militært og finansielt, om det så skulle gå ut over norske skoler, eldreomsorg og andre offentlige tjenester – for hvis vi lar være, vil Putin sluke oss, etter å ha slukt Ukraina.
Trumps sterke interesse for at USA overtar Grønland, fungerer nå som en ny og formidabel avledning av oppmerksomheten mot Europas eget vanstyre: USA gjøres nå til en trussel som Europa må forsvare seg mot. En haug med europeiske land sender et symbolsk antall militære til Grønland for å markere revir.
Denne brusingen med Europas militære fjær er egentlig lattervekkende. Europa har ikke nok styrke på egen hånd til å bistå Ukraina med å holde stand mot Russland, men er avhengig av USAs hjelp, det være seg med våpen, etterretning eller Starlink.
Men nå skal altså Europas militære krefter settes inn både mot Russland og for å «beskytte» Grønland mot USA. Det er egentlig komisk, men samtidig tragisk – og farlig: En tidligere norsk forsvarssjef som har anstrengt seg hardt for å ødelegge det norske forsvaret, anser nå USA som en fiendtlig aktør.
Hvordan er det mulig å legge for dagen så astronomisk dumskap? Hvorfor blir ikke Europas maktmennesker åpent foraktet av sine befolkninger?
Kanskje fordi de er gjenstand for tidenes psykologiske operasjon, en psyop uten historisk sidestykke.
I over ti år er de blitt fortalt fra morgen til kveld, dag ut og dag inn, at Trump er farlig, inkompetent, latterlig etc. Propagandaen har vært levert av politikere, offentlige tjenestepersoner, NGO-mennesker, akademikere og medier – i det siste også militære – som til sammen utgjør et mangehodet monster man godt kan kalle dypstaten.
Med hjernen tilstrekkelig massert er folk nå mottagelige for et budskap om at Trump er en fiende vi må bekjempe. Selv europeiske politikere som har vært positive til Trump, gir nå etter, som AfD og Dansk Folkeparti.
Så Europas maktmennesker skal nå bekjempe Russland på østfronten og USA på vestfronten. De eneste som har prøvd på dét før, er Nazi-Tyskland. Det vil ikke gå bra denne gangen heller.
Hvem sitt ærend er det egentlig disse maktmenneskene løper? Er de i lomma på Kina alle sammen?
