Erling Marthinsen 
EU klarer trolig ikke å finne enighet om å levere inn en «intensjonserklæring» til FN før klimatoppmøtet i Brasil i november.
Dette anses som et nederlag for det danske formannskapet i EU, som for noen dager siden måtte oppgi håpet om at de 27 medlemslandene denne uken skulle bli enige om EUs klimamål for 2040.
EU må dermed etter all sannsynlighet gi opp planen om å levere inn et felles klimamål for 2035 til FN innen fristen i slutten av september. Dette ble klart etter et møte mellom EU-ambassadørene i Brussel.
I stedet skal Danmark forsøke å få på plass en midlertidig intensjonserklæring under torsdagens miljøministermøte. De skal deretter leveres til FN i stedet for fastsatte klimamål, ifølge NTB-Reuters-Ritzau.
– Ikke tomhendt
– Denne tilnærmingen vil sikre at EU ikke møter opp til FNs klimakonferanse tomhendt, skriver det danske EU-formannskapet i en kommentar onsdag.
Saken har vært høyt prioritert av det danske formannskapet på EUs agenda i hele vår. Danmark håpet å få på plass ambisiøse klimamål for 2040 først, slik at målene for 2035 kunne utledes av dette.
Med klimamål i øvre sjikt ville EU kunnet legge press på andre land under klimatoppmøtet COP30, som skal holdes i Brasil fra 10. til 21. november.
Men tungvektere som Tyskland og Frankrike satte i forrige uke foten ned for det foreslåtte klimamålet på 90 prosent utslippskutt innen 2040 – godt støttet av blant annet Italia, Polen og Tsjekkia.
Dette er et tydelig tegn på at skepsisen til høye klimakutt vokser i EU. Stadig flere medlemsland ønsker ikke lenger at EU skal være en drivkraft i kampen mot klimaendringene. Mye av årsaken er at det fremstår nokså meningsløst, ettersom Kina, USA, India og store deler av Asia og Afrika ignorerer klimahysteriet.
Kan sakke bakut
Danmark og Spania er blant landene som fortsatt ønsker ambisiøse klimamål – men de er i mindretall. Flertallet frykter at kraftige utslippskutt både kan svekke økonomien og møte folkelig motstand.
Dermed er det uklart hvor ambisiøse EUs klimamål til slutt kommer til å bli. Det øker også sannsynligheten for å EU kommer til å sakke bakut i klimakampen sammenlignet med for eksempel Kina, skriver Reuters.
Ønsket om å få på plass en intensjonserklæring allerede denne uken skyldes ifølge nyhetsbyrået at EU heller ikke ønsker å komme tomhendt til FNs hovedforsamling neste uke. FNs generalsekretær António Guterres har bedt verdens land om å kunngjøre sine klimamål for 2035 i et forsøk på å skape momentum før FNs klimakonferanse.
Norge sendte inn sine klimamål til FN allerede i juni. De uoppnåelige norske utslippskuttene er fastsatt til mellom 70 og 75 prosent innen 2035.
– Behov for konsensus
Danmark jobber febrilsk for at EU-kommisjonens enda mer umulige forslag om et utslippskutt på 90 prosent skal danne grunnlag for intensjonserklæringen om 2035-målet.
– Vi er klar over at det er forskjellige holdninger til det nøyaktige innholdet og balansen i intensjonserklæringen, og vi er bevisst på at det er behov for konsensus om dette spørsmålet på torsdagens møte, heter det i uttalelsen fra det danske formannskapet.
EU sto i 2023 for 6 prosent av verdens klimautslipp. Det er et fall fra 15,2 prosent i 1990. Unionen har som mål å bli klimanøytral i 2050.
Kina, USA og India står for den største delen av verdens totale utslipp. Qatar topper listen når man måler utslippene per innbygger.
Ifølge FNs klimakonvensjon skal alle som har sluttet seg til konvensjonen, levere inn fastsatte klimamål for 2035 innen 30. september. Det dreier seg om 197 land samt EU.
