NASAs midlertidige sjef, Sean Duffy, søker verdifulle eiendommer og en fordel i det «andre romkappløpet» mot Kina.

Løsningen er en atomreaktor på månen.

Planene vil gi USA sin første permanente energibase utenfor jorden. De teknologiske utfordringene er enorme, men planen, rapportert av Politico, kan også gi Washington muligheten til å gjøre krav på noen attraktive eiendommer.

– Det handler om å vinne det andre romkappløpet, sa en høytstående NASA-tjenestemann.

Det er kun snakk om en liten reaktor foreløpig, på rundt 100 kilowatt. Men det er tydelig at USAs president Donald Trump ønsker en større satsing på aktivitet i verdensrommet.

NASA har tidligere finansiert forskning på en 40 kilowatt reaktor for bruk på månen, med planer om å ha en reaktor klar for oppskyting innen tidlig på 2030-tallet.

Dette er en reaksjon på lignende planer fra Kina og Russland. Kina har som mål å gjennomføre en bemannet månelanding i 2030. Beijing samarbeider også med Russland om en internasjonal måneforskningsstasjon, og Kina har sagt at de håper å kunne starte grunnarbeidet i 2028.

Det første landet som får en reaktor, kan «erklære en sperresone som vil hemme USA betydelig», heter det i direktivet, et tegn på at byrået er bekymret for et fellesprosjekt som Kina og Russland har satt i gang.

Initiativet betyr at NASA vil fortsette å være involvert i kjernefysisk utvikling selv etter at Pentagon nylig avlyste et fellesprogram for kjernefysiske rakettmotorer.

NASA har også blitt bedt om å fremskynde utskiftingen av den aldrende internasjonale romstasjonen med privatdrevne alternativer. Uten en slik romstasjon vil den eneste permanent bemannede romstasjonen i bane rundt jorden – Tiangong – tilhøre Kina.

Førsteinntrykket er at man må frykte en konflikt på månen, som selvsagt vil spre seg til jorden. Å være først ute her blir nok avgjørende.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!