Jon Bingen har viet en betydelig del av sin tid til å oversette Renessanse-tenkeren Niccolo Machiavelli, især hans mest kjente bok Fyrsten, utkommet på Document Forlag. Det er vanskelig å sette et navn på ham. Machiavelli er statsviter og historiker, men han sprenger disse rammene og har dannet sin egen skole. Machiavelli har gitt opphav til et adjektiv: machiavelliansk, hvilket vil si en skarp usminket vurdering av en handlings konsekvenser. Realisme fremfor moralisme.
Derfor er han en tenker for vår tid nå som sinnelagsetikken er ved å sette verden over styr.
Politikerne er marinert i moralisme, noe som gjør dem uegnet til å vurdere konsekvensene av deres egne handlinger.
Det er her Machiavelli skånselløst dissekerer konsekvensene av f.eks Europas og Demokratenes innvandringspolitikk. De foregir å være gode og høster vold. Den har vi bare sett begynnelsen på.
En historisk anlagt person ville forstått konsekvensen av å importere klankultur, sogar tuftet på en voldelig religion, til et atomisert samfunn som Europa. Islam skjærer gjennom Europa som kniv gjennom smør. Jo større oppløsning jo hardere lut.
Dette er elementært, men ikke for politikere og journalister som tror det er de som utløser vold hvis de lar politiet bruke vold.
Skulle ikke voldsbruk være politiets prerogativ?
Men staten har også gitt avkall på sitt voldsmonopol.
Jon Bingen skal gjøre en serie programmer om Machiavelli med Øystein Steiro.
Denne samtalen er en prolog til serien.
