Ursula von der Leyen annonserte onsdag at EU vil innføre aldersgrense på 13 år for bruk av sosiale medier gjennom «EU Kids Act». «Det handler om når og hvordan vi lar sosiale medier få tilgang til mindreårige.»
For barn under 13 år foreslås det totalforbud. Mellom 13 og 15 kun «mini-kontoer» med tidsbegrensning og streng foreldrekontroll. Fra 15 år foreslås mer frihet og krav om «sikker design». Forslaget skal ifølge ABC News også omfatte enkelte videospill, chatboter og samtale-AI.
– Det handler om vi skal la sosiale medier få tilgang til mindreårige
Den offisielle begrunnelsen er vern av barna. Von der Leyen bruker i sin argumentasjon skremmebilder av barn som tilbringer fire til seks timer daglig foran skjermen, algoritmer holder dem fanget i endeløs scrolling – i tillegg kommer angst, søvnproblemer, selvskading, nettmobbing og AI-genererte seksuelle bilder.
– Det handler ikke om når mindreårige får tilgang til sosiale medier. Det handler om når og hvordan vi lar sosiale medier få tilgang til mindreårige, sier hun. Foreldre skal oppdra barna, ikke algoritmer.
Mange av bekymringene er reelle. Sosiale medier kan være giftige, spesielt for svakerestilte unge. Men når makthaverne blir opptatt av «å beskytte barna» på bekostning av foreldrene, er det grunn til å være på vakt. Slike tiltak begrenser seg sjelden til det de hevder å være. Det vil også være naivt å gå ut fra at makten er nøytral i spørsmålet om hvilke ideer unge mennesker skal eksponeres for.
Når etablissementet klager over «desinformasjon», «hate speech» og «polarisering», er det vanskelig å skille oppriktig omsorg fra ønsket om å kontrollere det ideologiske landskapet; å sikre kontrollen «over hva folk blir fortalt».
Frankrike
Frankrike gir oss en aktuell advarsel. I juli vedtok det franske parlament et forbud mot sosiale medier for personer under 15 år, men 14. august satte Frankrikes forfatningsråd foten ned. Det konkluderte med at bestemmelsen innebar et uforholdsmessig inngrep i ytrings- og kommunikasjonsfriheten og påpekte utilstrekkelige garantier for personvernet. For å håndheve aldersgrensen, må nemlig alle – også voksne – legitimere seg.
Men Macron har varslet omkamp: Han ønsker et forbud i løpet av sin presidentperiode og la 14. september frem et nytt forslag som forsøker å rette opp skavankene ved det første.
Australia
Australia er et interessant forsøkslaboratorium: 10. desember 2025 trådte verdens første nasjonale lovforbud mot sosiale medier for personer under 16 år i kraft i Australia. Ifølge landets eSafety-myndighet hadde plattformene i midten av desember fjernet eller deaktivert 4,7 millioner kontoer som var registrert på barn under 16 år. Mye tyder på at forbudet skaper mer kriminalisering av vanlig adferd og mer overvåkning – uten å løse det underliggende problem.
En fersk studie fant at barna aktivt undersøker hvordan alderskontrollen fungerer, hvor den svikter og hvordan den kan omgås.
En studie publisert i 2026 fant at mer enn 80 prosent av australsk ungdom under 16 fortsatt brukte sosiale medier. Andre undersøkelser peker på falske kontoer, aldersmanipulasjon og VPN som måter å omgå systemet på.
Australias egen eSafety-myndighet erkjenner at enkelte omgår begrensningene, blant annet ved hjelp av falske identitetsdokumenter, AI-genererte identiteter og VPN-tjenester.
Anonymitet på nettet blir en saga blott
For å håndheve en aldersgrense, trenges pålitelig aldersverifikasjon. Det betyr i praksis digital ID, ansiktsgjenkjenning, pass-opplasting eller lignende.
Kommisjonen lanserte i april en europeisk aldersverifiseringsløsning som formodes å gjøre brukerne i stand til å bevise at de er over en bestemt alder, uten nødvendigvis å oppgi hele identiteten til nettstedet. I utviklingsfasen rettes teknologien først mot aldersbegrenset innhold som pornografi, gambling og alkoholsalg.
Å vurdere et system ut fra hva dagens politikere sier at det skal brukes til, vil være blåøyd; det må også vurderes ut fra hva det kan brukes til.
Anonymitet, en grunnleggende frihet på internett
Anonymitet er en grunnleggende frihet på internett. Den kan brukes til mobbing, svindel, trusler og kriminalitet, men den kan også beskytte mennesker som kritiserer arbeidsgiveren, den kan beskytte varsleren, den kan beskytte journalistenes kilder, den kan beskytte dissidenten i et autoritært land. Den kan gjøre det mulig å delta i den offentlige samtale med upopulære meninger uten å få sitt navn, sitt ansikt, sin alder og sin identitet knyttet til hver eneste ytring. Den kan være en ventil for mennesker med ukorrekte meninger.
🚨🇪🇺EU launches a full-scale war on internet anonymity!
The European Union is preparing to roll out the so-called EU Kids Act, which will force every social media user to surrender their anonymity by handing over personal data.
Ursula von der Leyen and the rest claim this is… pic.twitter.com/4S3IdPjuXM
— Mario ZNA (@MarioBojic) September 15, 2026
Hvem skal egentlig beskyttes?
Hvem skal så bestemme over barnas oppdragelse og oppvekst – foreldrene eller byråkratiet i Brussel?
EU-kommisjonens ikke-folkevalgte leder von der Leyen gjentar at foreldrene skal oppdra barna. Samtidig vil hun innføre et system der staten setter absolutte grenser og tvinger interplattformene til å overvåke dem; en klar forskyvning av foreldrenes ansvar fra familie til stat.
Mange foreldre ønsker hjelp mot de mest avhengighetsskapende funksjonene, men få ønsker at staten skal bli portvakten som bestemmer hva barna deres kan lese, se og diskutere.
Ytringsfrihet er ikke bare retten til å si det de fleste er enige om. Det er retten til å søke informasjon, diskutere kontroversielle ideer – og gjøre feil. Barn og unge trenger ikke en statlig vokter som avgjør når de er «klar» for virkeligheten. De trenger foreldre som tar informert ansvar og et samfunn som tåler frihet.
Når makten tilbyr «beskyttelse» i bytte mot mer kontroll, kan man spørre hvem som egentlig skal beskyttes – og mot hva. Og hvem skal kontrollere kontrolløren?
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document!
