Trumps Fredsråd for Gaza ser ikke ut til å komme i sving. I mellomtiden handler Israel, som aldri vil tillate at Hamas kommer tilbake. Hamas nekter fortsatt å utlevere sine våpen. Dermed er de fremdeles en stridende part som ikke bærer uniform og som ikke er beskyttet av folkeretten. Disse elementære opplysningene skjuler mediene.

Det går ut over sivilbefolkningen. Men Israels oppgave er å beskytte Israel, ikke Gaza. Dét tar Barth Eide og hans likemenn seg av.

Israel er ikke handlingslammet. De bygger nå en jordvoll som deler Gaza på langs og følger den gule linjen. Bakom ligger trolig en plan om langsomt å redusere befolkningstrykket. Dét kommer Barth Eide & co. til å protestere mot, men det kommer til å skje likevel.

Barth Eide og hans likemenn har nok med krigen i Ukraina.

A satellite image from Planet Labs PBC shows a section of an earthen barrier, cutting horizontally across the middle of the image, being built by the Israeli military in the southern Gaza Strip, July 15, 2026. On one side are two military bases, and on the other the Palestinian tent city of Muwasi. (Planet Labs PBC via AP)

Israel er i all stillhet i ferd med å dele Gaza-stripen permanent, noe de gjør ved å bygge en gigantisk jordvoll, viser satellittbilder.

Jordvollen er nå 23 kilometer lang og skiller den delen av den lille enklaven som okkuperes av israelske styrker fra et stadig mindre område langs kysten, der Gazas over 2 millioner palestinere er trengt sammen.

Israelske bulldosere har de siste månedene systematisk jevnet palestinske lokalsamfunn med jorda for å etablere den fysiske barrieren.

Den israelske hæren erkjenner at det bygges en barriere i området rundt den såkalte gule linjen – grensen som i henhold til den USA-støttede våpenhvileavtalen fra oktober i fjor deler Gaza i en israelsk-okkupert og en Hamas-kontrollert del.

Permanent grense

Linjen skulle i henhold til avtalen være midlertidig, i påvente av full israelsk tilbaketrekning, men framstår som en stadig mer permanent grense.

Israel kontrollerte 53 prosent av Gaza-stripen da avtalen ble inngått, men okkuperer nå langt mer.

– Vi kontrollerer nå 60 prosent av territoriet. Vi var på 50 prosent og økte til 60 prosent. Mitt direktiv er å øke til 70 prosent, sa statsminister Benjamin Netanyahu i mai.

Palestinerne frykter derfor at den såkalte gule linjen er kommet for å bli.

«Sikkerhetssone»

Verken USAs Midtøsten-kommando (Centcom), som har i oppgave å overvåke våpenhvilen, eller president Donald Trumps såkalte fredsråd vil kommentere den enorme jordvollen som er under bygging.

Ifølge den israelske hæren er det også opprettet en «sikkerhetssone» i tilknytning til jordvollen. Den er utstyrt med avansert overvåkingsutstyr.

Israel vil ikke si hvor lang jordvollen er planlagt å bli, men sier at den er etablert for å beskytte israelske styrker og hindre at palestinere på Gaza-stripen tar seg inn i Israel.

Jobber raskt

De israelske bulldoserne jobber svært raskt, viser satellittbilder fra Planet Labs PBC.

Sør på Gaza-stripen ble det i løpet av to uker denne måneden bygd en 2 kilometer lang barriere som skiller ruinene av byen Rafah fra Muwasi, der noen av de største palestinske teltleirene ligger.

Snart kan denne delen av jordvollen bli koblet sammen med den lengste strekningen, som løper nesten sammenhengende i 17 kilometer fra byen Khan Younis og nordover mot Gaza by.

Israel har også bygd flere militærbaser inne på Gaza-stripen, og en av de største er etablert i ruinene av byen Bani Suheila, nær Khan Younis.

Også nord på Gaza-stripen er det bygd flere strekninger med jordvoll rett utenfor byen Beit Lahia, som også i stor grad er lagt i ruiner.

Jevnet med jorda

På israelsk side av barrieren er det meste av bygninger jevnet med jorda, enten med bulldosere eller ved hjelp av sprengstoff.

Jordbruksområder er revet opp, drivhus er knust, vanningsanlegg er ødelagt. Israel hevder at det var snakk om infrastruktur benyttet av Hamas.

Flere byer er i praksis utslettet, blant dem Rafah, som før krigen var hjem for en kvart million mennesker.

Israel har også revet opp veier og annen infrastruktur og anlagt nye veinett til eget bruk.

Livsfarlig

Flertallet av palestinerne på Gaza-stripen lever som internt fordrevne i overfylte teltleirer og ruiner av bombede bygninger.

Få ser ut til å være klar over jordvollen som nå bygges rundt dem, ettersom de risikerer å bli drept dersom de nærmer seg.

Hvor den såkalte gule linjen skulle gå, er aldri presist angitt, verken i våpenhvileavtalen eller av israelske eller amerikanske tjenestemenn. Det krever liv.

Israelske soldater skyter og dreper regelmessig palestinere som nærmer seg, og hevder at de truer israelske styrker.

Mange av ofrene har vært sivile, blant dem barn, som var uvitende om at de krysset den umerkede linjen.

Israelske soldater som har tjenestegjort i Gaza, har fortalt at de ikke alltid visste hvem de skjøt på, men at de hadde ordre om å drepe alle som krysset grensen.

Enorme tap

Over 73.000 palestinere er drept i israelske angrep på Gaza-stripen siden det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel i oktober 2023, blant dem minst 21.000 barn.

Siden våpenhvilen trådte i kraft, er 1100 palestinere drept.

Sist helg ble tre barn og foreldrene deres drept i et angrep mot en leilighet i Gaza by, tirsdag ble fire barn i alderen 6 til 13 år og deres foreldre drept i et annet angrep.

Israel hevder i utgangspunktet at alle angrep rettes mot det de omtaler som «Hamas-terrorister». (NTB)