Prisutdeling og uholdbare klima­slagord

Et verdenskart satt sammen av satellittbilder av hele Jordens overflate. Illustrasjon: NASA Earth Observatory via Wikimedia Commons.

Alarm-slagordet og medieyndlingen «varmere, våtere, villere» er også tittelen på en klimapris. Legges observasjoner og viten­skapens gull­standard til grunn, burde navnet vært «Mildere, grønnere og bedre»-prisen.

Hadde Otto von Bismarck levd i dag, ville et av hans berømte sitater vært utvidet til: «Det lyves aldri mer enn før et valg, under en krig, etter en jakt og om klimaeffektene av CO₂». En av løgnene er «varmere, våtere, villere», et slagord myntet på lekfolk som skal slippe å tenke, slik at en dose alarmer gir riktig over­bevisning og stemme­givning – et «luftslott» med de urealistiske over­drivelsene det medfører (IPCC-leirens klima­fortelling 1: Følelser trumfer vitenskap – Klima­realistene).

Klimapris og «eventyrfortelling»

Varmere Våtere Villere-prisen gikk i 2026 til jusstudent Gina Gylver, initiativ­tager til og pådriver for den grønne student­bevegelsen. Den skal hedre personer som beriker den offentlige samtalen om klima­krisen med hvordan vi kan løse den, ifølge en artikkel. «Et felles budskap om klima­ansvar og akademias rolle i omstillingen», skriver juryen i sin begrunnelse, og «Pris­vinneren gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange». Men enerett i mainstream media (MSM) gir ingen garanti for viten­skapelig sannhet.

Berike med kunnskap om hva? Professor Jim Skeae, ny IPCC-leder fra 2023, peker på at det ikke er grunnlag for ordet «klima­krise», og det brukes heller ikke i IPCCs fag­rapport­er. IPCCs fag­ekspert­er konkluderer fra offentlige registre for observasjoner at det ikke er en økende global tendens til ekstrem­effekter. Teorien viser at CO₂ er en svak drivhus­gass som ikke kan gjøre det særlig «varmere, våtere, villere», men naturens prosesser kan gjøre det.

Det er liten grunn til å kritisere Gina Gylver. Hun må få kreditt for å være en samfunns­engasjert borger. «Å redde kloden fra CO₂-heten» er det ensrettede budskap hun er oppvokst med gjennom indoktrinering på skolen. Det belønner elevene med bedre karakterer og i jobb­sammenheng.

Kjente, naturlige sykluser på kloden er ikledd CO₂-hypotesens drakt, men er i realiteten «keiserens nye klær». Forskere med bevilgning fra myndighetene legger grunnlaget. Noen har fått prisen tidligere, som biologi­professor Dag Hessen, og forfattere konkurrerer om å lage fortellinger som kan appellere til folk og forme samfunns­bevegelsen om klima.

Ingen som opererer etter viten­skapens «gull­standard» (observasjoner «trumfer» modeller), ville etablert en evaluerings­prosess som i FNs klimapanel. De fikk da også sterk kritikk ved den eneste evalueringen (2010) på 35 år med mangler for viten­skapelige prosedyrer, vurdering av alternative årsaker og usikkerhet, dårlig rolle­forståelse og sammen­blanding av politikk og vitenskap. Men med modeller kan man beregne det man vil om klima, med oppslutning fra politikere og MSM (2010-evaluering av IPCC med fundamental kritikk – Klima­realistene), (IPCC har ensidig mandat om menneske­skapte klima­endringer – Klima­realistene). Som i eventyret gjelder «Det ‘far’ gjør, er alltid riktig».

Mildere

Slagordet «varmere» skal gi næring til at det blir hett og derfor kritisk våtere og villere. Globalt og i Norge ligger variasjonene innenfor historiske rammer formet av naturlige variasjoner (Dagsvik og Moen, SSB, 2023). Kloden er siden år 1900 blitt vel 1 ºC varmere, en økning på kun 0,7 % relatert til klodens målte temperatur­spenn (-97 ºC til +57 ºC), hvorav 80 % av økningen foregår om nettene eller i kaldere tider.

Det blir ikke så mye varmere, men mildere, med de fordeler det betyr for livet på kloden med plante­vekst og vær. Satellitt­målinger viser at by­oppvarming (UHI) kan stå for 1/3 av økningen sammen­lignet med endringene i fjernt­liggende områder (Christy).

Naturlige nedbørsmekanismer dominerer

Slagordet «våtere» skal gi assosiasjoner til ekstrem­nedbør forårsaket av økt CO₂ med flommer som skal toppe seg i varme tider. I hovedsak er mye av formidlingen basert på antagelser, mangel­fulle modeller og tilbake­holdt informasjon. Historiske observasjoner gir et annet, mer nyansert og realistisk bilde. De største flommer i Norge kommer med sen smelting av mye snø. «Plutselig» har forskere og MSM «glemt» at tidlig vår og mindre snø reduserer flomfaren.

Storofsen, i juli 1789, under den kalde lille istid, har nedbør- og flom­rekorden i Sør-Norge, forårsaket av en langvarig blokkering av lavtrykk. Norges­rekord for ett døgn har Kvinn­herad i juli 1940 med 230 mm på ett døgn, forårsaket av atmosfæriske elver (Ekstremvær og atmosfæriske elver – Klima­realistene) – begge i god tid før økt CO₂ hadde betydning. Men det måles flere intense byger blant annet på lesiden av store byer (IPCC 2013/14). Nedbør drives ikke av temperatur alene, men er koblet til naturlige prosesser som endrer fordelingen til regioner.

Global Historical Climate Network (GHCN), som forvaltes av amerikanske NOAA med strenge kvalitets­rutiner, viser at global nedbør innenfor historiske rammer er omtrent lik for 75 % av måle­stasjonene for land­arealer. Av de øvrige 25 % viser omtrent halv­parten noe økning, ofte i nordlige områder, mens den andre halv­parten, ofte i sub­tropiske områder, viser noe reduksjon. Nord-Europa har økning, Norge med 20 % siden år 1900.

En økning av vindhastigheten på 0,1 m/s (kategori vind­stille 0–0,2 m/s på Beauforts skala), knapt målbart, gir en økt fordampning på størrelse med teoretisk effekt av dagens CO₂-økning. En liten brøkdel av bidraget fra naturlige variasjoner som har dominert og vil dominere i fremtiden, basert på naturlige variasjoner i sol, måne (tidevann), jord­rotasjon, vinder og hav­strømmer.

Satellittmålinger fra 1979 knyttet til Global Precipitation Climatology Project (GPCP) viser ingen tydelig trend i middel­verdien for global nedbør forskjellig fra temperatur og atmosfærisk vanndamp. Endringer er primært knyttet til kjente naturlige variasjons­mønstre som ENSO (El Niño/La Niña), store vulkan­utbrudd og kjente sykluser for NAO, AMO, AMOC, PDO, Indiske monsun (IOD), Inter­tropisk konvergens­sone (ITCZ) osv. (Klimanytt 393).

Ekstremvær er ikke «villere»

Ifølge Klimapanelets fagrapport, som bygger på observasjoner og Mets varsel­statistikk siden 1994, er det ingen økende tendens til ekstremvær globalt eller i Norge. Det blir ikke «villere», slik figuren med syklon­energier for Atlanterhavs­bassenget viser (rød kurve). Den blå kurven over atmosfæriske CO₂-mengder viser ingen sammenheng. Globale verdier viser heller ingen stigende tendens.

«Mildere, grønnere og bedre»-prisen

Kloden er blitt 20 % grønnere, også i viktige randsoner av ørkener som Sahel syd for Sahara, med rapporter om stadige rekord­avlinger de senere tiår (FNs FAO). CO₂ er plante­føde, og økte temperaturer stimulerer foto­syntese, reduserer vann­behovet og styrker plantenes robusthet.

Varmen og de 20 % økte nedbørsmengder i Norge de siste 125 år er primært fordel­aktig, inklusive økt kraft­produksjon. Derfor burde prisen hete «Mildere, grønnere og bedre» og tildeles deretter.

Ole Henrik Ellestad er tidligere forsknings­direktør og professor.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.