90 prosent av iranske droner og missiler avfyrt mot Israel, amerikanske styrker og mål i Gulf-statene, blir skutt ned. Men ulike kostnader skaper problemer.

Mens amerikanske, israelske og allierte styrker fortsetter å avskjære det aller meste av iranske raketter og droner, avslører en ny rapport en økende bekymring bak den tilsynelatende suksessen: kostnadene og bærekraften ved selve forsvaret, skriver Fox News.

Den stadig større ubalansen i kostnader kan komme til å prege den neste fasen av konflikten. Rapporten trekker frem en kritisk utvikling: Irans billigste våpen viser seg å være de mest ødeleggende og sliter hardt på de kostbare amerikanske og israelske avskjæringsrakettene.

Amerikanske, israelske og arabiske systemer har vist seg å være svært effektiv til å bekjempe iranske missiler og droner.

Terminal High Altitude Area Defense (THAAD), batterier, Patriot-systemer, to hangarskipgrupper og rundt 200 jagerfly bidro til å absorbere Irans innledende salver og opprettholde høye avskjæringsrater, ifølge JINSA-rapporten.

Men Ari Cicurel, assisterende direktør for utenrikspolitikk ved JINSA og forfatter av rapporten, sa at å fokusere bare på avskjæringsprosentene, overser det store bildet.

«Generelt høye avskjæringsrater for missiler og droner har vært viktige, men forteller bare en del av historien. Iran gikk inn i denne krigen med en bevisst plan om å demontere arkitekturen som gjør disse avskjæringene mulig.

De har angrepet energiinfrastruktur for å forstyrre markedene og brukt klasevåpen for å oppnå høyere treffprosent.»

Ubalansen i kostnader er kjernen i problemet, sier Danny Citrinowicz, ekspert på Midtøsten og nasjonal sikkerhet ved Institute for National Security Studies.

«Det må skje en endring i balansen. Iranerne sender ut droner som koster rundt 30.000 dollar, mens vi bruker missiler som koster millioner av dollar for å avskjære dem. Det er et svært problematisk misforhold.»

Han la til at det samme gjelder for ballistiske missiler. De er riktignok langt dyrere enn droner, og kan koste noen hundre tusen dollar. Men fortsatt koster de bare noen prosent sammenlignet med de rådyre avskjæringsrakettene.

Royal Navy leder for­hand­lingene om en koali­sjon for å gjen­åpne Hormuz­stredet

I ferd med å gå tomme

Denne ubalansen i kostnader bidrar til en mer omfattende bekymring: tømming av lagrene med avskjæringsraketter.

JINSA-rapporten advarer om at lagrene til Gulf-statene allerede er i ferd med å gå tomme. Israel står også overfor økende press, og rapporten mener de kan se tydelige tegn på rasjonering, inkludert beslutninger om ikke å avskjære visse trusler fra klyngevåpen, for å spare på de avanserte avskjæringsrakettene.

Citrinowicz sa at situasjonen blir mer kritisk jo lenger krigen varer.

«Vi er nå flere uker inn i krigen, og selv om angrepene er begrensede, blir spørsmålet om avskjæringsraketter stadig viktigere med tiden.»

Iran har tilpasset taktikken sin, og gått fra store rakettangrep til mindre, hyppigere angrep. Slik opprettholdes et konstant press på forsvaret.

Droner: En unik utfordring

Rapporten understreker at droner utgjør en unik utfordring sammenlignet med ballistiske missiler, siden de kan skytes ut fra mobile plattformer og fly i lave høyder som gjør dem vanskeligere å oppdage for radarsystemer.

Missiler er avhengige av store utskytningsramper som kan oppdages og uskadeliggjøres. Iran har trolig lært mye av krigen i Ukraina, hvor droner har vært flittig brukt av ukrainske styrker, med en viss suksess.

Til tross for disse utfordringene understreker rapporten at forsvarsarkitekturen ikke har sviktet.

«Arkitekturen har holdt stand, men utviklingen går i feil retning. For å snu denne trenden, må vi flytte ressurser dit presset er størst, jakte mer aggressivt på iranske rakettutskytningsramper og droner, og eskortere skip gjennom Persiabukta», sa Cicurel.

Åpner for bakkeoperasjoner

Dette er oppdrag som US Marines og 82nd Airborne vil få som oppgave. Dette innebærer selvsagt «boots on the ground». For det blir stadig mer tydelig at luftforsvar alene ikke kan forhindre de økonomiske og strategiske konsekvensene som blant annet stengningen av Hormuzstredet har ført til.

Det bildet som avtegner seg, er ikke et bilde av sviktende forsvar, men av et system under økende press.

Så lenge Iran klarer å produsere billige droner og missiler raskere enn fiendene klarer å produsere avskjæringsraketter, kan maktbalansen gradvis endre seg.

«Så lenge krigen fortsetter, vil det avgjørende spørsmålet være om Iran klarer å produsere missiler raskere enn vi klarer å produsere avskjæringsraketter», sa Citrinowicz.

Slik det ser ut nå, vil trolig en bakkekrig i begrenset format snart være en realitet, hvis da ikke USA lykkes i forhandlinger med Iran.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.