Tine forbereder seg nå på å produsere halal-sertifisert brunost for det muslimske markedet. Med det tas enda et skritt i rekken av tilpasninger til islamske krav.

Brunost kan spores helt tilbake til 1400-tallet i Norge, og den moderne utgaven oppstod ifølge historiebøkene i år 1863.

Budeia Anne Hov på Solbråsætra i Sør-Fron tilsatte fløte i mysa. Dermed ble det både bedre smak og fast konsistens.

Resten er historie. Helt til nå.

Anlegget i Lom og Skjåk er det eneste i landet som fortsatt lager brunost på den tradisjonelle grytekokte måten. Nå går altså denne tradisjonsrike produksjonen inn i en ny fase – hvor det ikke lenger bare handler om smak og håndverk, men om å oppfylle kravene til islamske forskrifter.

– Vi startet med halal-skoleringen i fjor, og er straks i mål. Det betyr at vi snart kan produsere brunost for det muslimske markedet, sier anleggssjef Frode Aurmo til Gudbrandsdølen Dagningen.

Det handler i første omgang om å bruke halal-godkjente smøremidler og vaskemidler i produksjonsutstyret, men signalet er tydelig: Produktene skal tilpasses en voksende muslimsk forbrukergruppe – også i Norge.

En ny normal?

Vi har allerede sett betydelig halal-sertifisering innen kjøttproduksjonen. Men de siste årene har det også blitt en voldsom utvikling innen kylling, osteproduksjon og flere andre produkter.

Løpen som brukes er allerede mkrobiell, altså vegetarisk, for å tilfredsstille krav fra halal-markedet. TINE understreker at det ikke har noen betydning for effektiviteten i produksjonen.

En av hovedgrunnene skal ifølge matgiganten være å rette seg mot et enormt marked for å eksportere brunost. I tillegg har Norge (ifølge offisielle tall) omtrent 200.000 muslimer. Dette er en betydelig kundegruppe.

Tradisjon og tilpasning

Brunost er en av Norges mest kjente og kjære matvarer. Den ble utviklet av budeia Anne Hov i 1863, og har siden blitt et symbol på norsk matkultur. Nå skal denne osten selges i islamsk innpakning – bokstavelig talt.

Aurmo forteller at markedet i Asia responderer best når osten markedsføres med snødekte fjell, fordi det signaliserer renhet og trygghet. Der brukes brunost på alt fra pizza og is til kaffe og nudler.

– Vi har en økning på 15 prosent av brunost til utenlandske kunder. Vi regner med at både antall land og volum vil øke framover. Vi startet med halal-skoleringen i fjor, og er straks i mål. Det betyr at vi snart kan produsere brunost for det muslimske markedet, forteller Aurmo, sier produksjonsleder Frode Aurmo hos Tine.

Tine har tidligere fått kritikk for å bruke metanhemmeren Bovaer i melkeproduksjonen. I tillegg har flere reagert på at de leverer stadig flere halalprodukter.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.