USAs og Russlands utenriks­ministre Marco Rubio og Sergej Lavrov i Riyadh den 18. februar 2025. Tilstede er også Saudi-Arabias utenriks­minister prins Faisal bin Farhan Al Saud, Saudi-Arabias nasjonale sikkerhets­rådgiver Mosaad bin Mohammad Al-Aiban, USAs nasjonale sikkerhets­rådgiver Mike Waltz, USAs Midtøsten-utsending Steve Witkoff og Putins utenriks­politiske rådgiver Yuri Ushakov. Foto: Evelyn Hockstein / Pool via AP / NTB.

Med de pågående samtalene i Riyadh i Saudi-Arabia vil USA bane veien for en slutt på Ukraina-krigen, oppnå avspenning med Russland og prøve å trekke Russland bort fra Kina – det signaliserer amerikanske tjeneste­personer overfor Wall Street Journals sikkerhets­korrespondent Michael R. Gordon.

Samtalene er også ment til å forberede et fremtidig toppmøte mellom Trump og Putin, også det i Saudi-Arabia.

Den amerikanske strategien er i tråd med Trumps geopolitiske tenkning, der Kina og ikke Russland er hovedtrusselen mot USA. I tråd med denne tenkningen er alliansen mellom Beijing og Moskva, som har styrket seg med Ukraina-krigen, svært uheldig.

For Russland handler møtet foruten avspenning om å konsolidere det som er oppnådd i krigen:

Russland har signalisert at deres mål er å rulle tilbake USAs økonomiske sanksjoner og utvide de diplomatiske båndene, samtidig som de vil holde fast på sine gevinster i Ukraina.

Europas politiske establishment ser det hele som en svekkelse av forholdet til USA, der den nye administrasjonen peker på det den mener er europeiske skavanker.

Men samtalene her har i Europa blitt sett på som nok et tegn på at flere tiår med vestlig utenrikspolitikk er i ferd med å gjennomgå et tektonisk skifte. De transatlantiske båndene, som allerede har fått seg en knekk etter en flengende tale av visepresident JD Vance, som anklaget europeiske ledere for å ignorere velgernes vilje, er blitt ytterligere anstrengt etter hvert som allierte har konfrontert det faktum at møtet i Riyadh vil finne sted uten deres eller Ukrainas deltakelse.

Trumps spesialutsending i Ukraina-saker, generalløytnant Keith Kellogg, forklarer at USA forsøker en ny tilnærming fordi den gamle hadde mislyktes med å skape varig fred:

Kellogg refererte til Minsk 2-avtalen fra 2015, som Tyskland og Frankrike forhandlet frem med Ukraina og Russland. «Det var mange mennesker rundt bordet, men det fungerte ikke», sa Kellogg på en sikkerhetskonferanse i Europa lørdag.

Nå har pendelen svingt over til en ny tilnærming der USA, men ikke europeiske allierte, vil være direkte involvert. Tjenestepersoner i Trump-administrasjonen sier at europeiske bekymringer vil bli tatt i betraktning.

I mellomtiden er europeiske land uenige om hvorvidt de bør sende fredsbevarende styrker til Ukraina.

Hans Rustads bok om Trump er akkurat kommet fra trykkeriet! Kjøp den her.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.