En bror med selvmordstanker. En søster som sluttet på skolen. En far som er blitt taus. De israelske slektningene til gislene som holdes i Gaza, sliter tungt.
For hver dag som går, synker pårørende og venner til gislene på Gazastripen inn en stadig dypere fortvilelse.

Israels statsminister Benjamin Netanyahus gjentatte løfter om «total seier» i krigen mot Hamas klinger stadig mer hult for gislenes familier etter et halvt år i frykt og uvisshet.

– Vi leser nyhetene hvert eneste minutt. Vi hører mye om at det gjøres forsøk på våpenhvile, uten at det skjer noe – og vi vet ingen ting om gislene. Vi vet ingenting om Ofers skjebne, sier Sharon Kalderon, som snakker om svogeren Ofer, som har sitter i fangenskap på Gazastripen – hvis han lever.

– Vi har ingenting å forholde oss til – ingen ting å hjelpe oss med, understreker hun.

Et halvt år med tragedie

Da Hamas-ledede militante stormet inn i det sørlige Israel 7. oktober, ble rundt 1140 mennesker drept, hovedsakelig sivile. Rundt 250 gisler ble tatt til fange.

Angrepet skapte et enormt traume i Israel, og igangsatte det største angrepet mot Gazastripen noensinne. Den israelske offensiven, som har som mål å utrydde Hamas en gang for alle, har hatt en enorm høy pris: Nærmere 33.000 palestinere er drept i de israelske angrepene på Gazastripen, og krigen har drevet rundt 1,7 millioner av Gazas 2,3 millioner innbyggere på flukt fra sine hjem. Svært mange av disse lever under ekstremt vanskelige forhold preget av sykdom, nød og sult.

I Israel er de fleste likevel mest opptatt av hvordan dette Hamas-angrepet kunne skje – og skjebnen til gislene.
110 israelske gisler er sluppet fri i fangeutveksling, tre er reddet av israelske styrker, mens det ikke er gjort rede for over 130 andre. Minst 30 skal være drept, mange av dem er ifølge Hamas drept i israelske luftangrep.

En skrekkelig uvisshet

For familiene er uvissheten fryktelig. Noen av de pårørende bruker sin desperasjon til å forsøke å påvirke situasjonen, de reiser til FN i New York eller utfører ulike, høylytte markeringer i Israel. Andre holder seg bare for seg selv.

– De som fronter saken, lager bråk og uttaler seg til medier, får oppmerksomheten.

De som holder seg hjemme, er det stille rundt. De har det veldig, veldig dårlig, sier Ricardo Grichener, som er onkel til 22 år gamle Omer Wenkert, som er blant gislene.
Sharon Kalderon og mannen Nissan bodde tidligere i kibbutzen Nir Oz, som ble ødelagt under angrepet 7. oktober. Siden har de bodd i en leilighet i byen Ramat Gan. Nissans eneste bror, Ofer, er et av gislene som fortsatt befinner seg på Gaza.

Nissan forteller at han nylig vurderte å begå selvmord.

– Situasjonen er veldig tøff, jeg sover ikke, jeg spiser ikke, jeg jobber ikke. Jeg klarer ikke å gjøre noen ting og føler at jeg er i ferd med å gå fra vettet. Det er alt, altfor mye for meg, sier han.
– Når jeg ser Nissan gå ut på balkongen, blir jeg redd for ham, forteller Sharon. De bor i 12. etasje.

Ble ingen avtale

Internasjonale meglere forsøkte å få til en våpenhvile som blant annet skulle innebære fangeutveksling av palestinske fanger og israelske gisler, før ramadan ble innledet 10. mars. Avtalen skulle også innebære leveranser av store mengder humanitær hjelp til Gaza. Men Hamas ønsket forsikringer om en langsiktig slutt på kampene, noe Israel nektet.
Dermed fortsatte krigen og marerittet for gislenes familier.

Shlomi Berger, faren til 19 år gamle Agam Berger, forteller at han sist hørte noe om datteren i november. Gisselet Agam Goldstein-Almog, som ble løslatt, fortalte ham da at datteren hans var i live.

– Du kan forestille deg hvordan det var å få et livstegn fra datteren min, sier Berger.

Men nå er det lenge siden, og angsten er ikke blitt mindre ved å høre fortellinger fra løslatte gisler. De har beskrevet forholdene i Gaza som forferdelige.

– Ingen vet hvordan Agam har det, eller om hun er død eller levende. Og hvis hun lever – får hun vann? Får hun bind når hun har mensen? Er hun blitt misbrukt seksuelt, spør Berger som tenker på alle mulige og umulige scenarioer for datteren.

Familien er lammet

Den israelske folketrygden betaler for psykisk helserådsgivning for foreldre, ektefeller og barn av gisler. Likevel har situasjonen lammet Bergers familie, som har tre døtre. Den ene av dem har ikke vært på skolen siden 7. oktober. Den andre har nærmest sluttet å spise. Moren i familien, som til vanlig jobber som ingeniør, går ikke lenger på jobb.

Selv forsøker Berger å unngå nyheter – for på den måten slippe de daglige berg-og-dal-bane-turene.

– Du kan lese at det nærmer seg en avtale, neste gang at det er langt unna. Ingen vet jo hva som egentlig skjer, sier han, og forteller at det er svært utmattende.

Fikk omsorgen for 2-åring

Over natten fikk foreldrene til 33 år gamle Or Levy omsorgen for hans to år gamle sønn, Almog. Almogs mor ble drept under angrepet 7. oktober mens faren ble tatt som gissel. Familien måtte forklare lille Almog at moren hans er død og faren savnet.

– De fleste kjenner ikke igjen foreldrene mine. Faren min snakker nesten ikke lenger.

Før 7. oktober var han en robust, sterk mann, nå er alle som ser ham, redd for å klemme ham, så skjør er han blitt, sier Michael Levy, broren til Or.