Det skjer en geopolitisk maktforskyvning i verden og det er Vesten som blir taperen. Forestillingen om Vestens overlegenhet er nettopp det – en forestilling som hviler på en fremskreden narsissisme som gjør oss blinde. BRICS-toppmøtet i Sør-Afrika kan bli skjellsettende. Hvis de skulle klare å bli enige om en alternativ internasjonal valuta til dollaren, vil dollaren bli detronisert. Det kommer også olje-Norge til å merke.

Det er en blandet koalisjon bak BRICS: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Hvis vi legger til Saudi-Arabia og Indonesia, snakker vi om en maktfaktor som kan utfordre Vesten.

Man må ha spisse ører i innkrøkte Nato-land som Norge og Danmark for å fange opp at krigen i Ukraina slett ikke oppfattes på samme måte i Sør og Øst. Foredraget som Fiona Hill holdt på Lennart Mere-symposiet i Estland i slutten av mai, var talende. Men slike uttalelser fra en person fra innsiden av det amerikanske maktapparatet blir, hvis det i det hele tatt blir fanget opp, ikke kringkastet i Norge.

Ukraina er blitt symbol på et opprør mot Vesten.

In the current geopolitical arena, the war is now effectively the reverse—a proxy for a rebellion by Russia and the “Rest” against the United States. The war in Ukraine is perhaps the event that makes the passing of pax Americana apparent to everyone.

Dette opprøret som norsk venstreside historisk har svermet for, har de nå lukket døren for til fordel for Krigspartiet.

Tidligere har Norge hatt sans for periferiens opprør mot sentrum. Nå identifiserer vi oss med sentrum. Har det noe med porteføljen til Oljefondet å gjøre?

i 2023 hører vi et rungende nei til amerikansk dominans og ser en markert appetitt på en verden uten noen hegemon.

Før hadde norsk utenrikspolitikk et idealistisk tilsnitt. Nå handler det om våpen, profitt og makt. Det er et skifte som burde få stor oppmerksomhet. Hva med vårt selvbilde? Tror vi at andre ikke ser hva som har skjedd med oss?

Hvorfor er det ingen protester?

Maktarrogansen gjelder ikke bare på hjemmebane. Vi projiserer de samme idealer og verdier på samfunn som vi vet ikke vil ha dem. Det kom tydelig til uttrykk under VM i fotball i Qatar, hvor vesteuropeiske var mer opptatt av LHBTQ-symboler enn fotball.

Saudi-Arabias satsing på elitefotball er et tegn i tiden. Kongedømmet utfordrer Vesten på hjemmebane.

Man skal selv ha veldig rent mel i posten for å kjøre en slik boikottlinje mot Russland i idretten som Norge og EU gjør.

«Verden» oppfatter oss annerledes. De synes ikke LHBTQ representerer sivilisasjons mest avanserte nivå.

Vesten lider av hybris, overmot. Det trodde det kunne integrere islam og transer. Bruke Equity og jekke ned sin egen befolkning til fordel for nykommere. Det trodde det kunne forby ordet befolkningsutskifning, men selv snakke om replacement, erstatning.

Vesten klarer å skyve alle fra seg og fremmedgjør sin egen befolkning.

Det står klarere for oss etter halvannet års krig i Ukraina: De bryr seg ikke om menneskeliv. De ofrer ukrainere og russere.

De driver et spill og vi vil ikke være en del av det.

Vi er tilbake der Bob Dylan skrev Masters of War:

Masters of War

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!