Red.: Offentligheten og Document.no – er det de moderate som er farlige?

Hans Rustad

For å bli hørt må man ha tillit. Hvis man derimot systematisk får høre at man er et svin, vil det gå på selvtilliten løs. Hva er det som kan avhjelpe en slik situasjon?

Sympatierklæringer? Dem har det vært få av. Antall lesere har steget og vitner om et behov, og anonymt sier folk fra. Det er de åpne meningsytringer det er blitt færre av. I en tid hvor det flyter av penger og det snakkes om mangfold opp og ned ad stolper, er det noen som ikke skal støttes eller omtales: Document.no. Jeg unntar Human Rights Service i denne sammenheng. De mottar 1,8 mill. av stat/kommune årlig. Mens Document.no lenge før 22/7 merket en innbitt motstand. Hva kan det komme av?

Nå er det ikke offentlige penger jeg er ute etter, men den politiske kverna som maler motstand til støv. Tariq Ramadan kan snakke om resistance, men ikke norske stemmer.

Igår ble situasjonen surrealistisk, da advokater og forskere gikk ut og forsvarte mullah Krekars rett til å true det norske samfunn med terror. Da forstår man galskapen som er løs.

Samtidig uttalte professor Helge Rønning til Vårt Land at man måtte ha lov til fremsette hatefulle meninger om grupper, og nevnte spesifikt jøder. Det vakte en viss oppmerksomhet, og Rønning rykket ut og korrigerte: Det han mente, var det samme som flertallet i Høyesterrett, som ikke fant grunn til å dømme Terje Sjølie for hans uttalelser på Askim torg i 2002.

Hva var det Sjølie sa i talen som ble holdt på Rudolf Hess’ dødsdag:

«Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.»

Sunn fornuft tilsier at å uttrykke seg slik om innvandrere er smakløst og vulgært. Men gruppen innvandrere er stor og diffus nok til at det bør være offentligheten som sanksjonerer. Slikt rennestensspråk appellerer ikke til mange. Med antisemittismen stiller det seg annerledes. Jødene er en forsvinnende liten minoritet i Norge, som Europa bærer et spesielt ansvar for. Når vi vet at fiendtlige holdninger til jøder er voksende, både blant nazister, på venstresiden og blant muslimer, er det grunn til årvåkenhet og grensedragning.

Den situasjonen så ikke Høyesteretts flertall. Ingse Stabels begrunnelse for frifinnelsen var et elendig stykke politisk synsing.

Både Vårt Land og Dagbladet ber Rønning om unnskyldning. De synes å glemme at Høyesteretts frifinnelse var en skandale. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Trondheim tok sammen med Antirasistisk Senter saken til FNs komité for bekjempelse av diskriminering, CERD. Den “dømte” Høyesterett for frikjennelsen, og påla norske myndigheter å se bort fra dommen i fremtiden.

CERD-komitèen fastslår utvetydig at uttalelser som de Sjølie kom med ikke beskyttes av ytringsfriheten. De fastslår at frifinnelsen av Sjølie er i strid med rasediskrimineringskonvensjonens artikkel fire og seks.

Frikjennelsen av Sjølie ble stående, men dommen fikk ingen presedensvirkning for fremtiden.

Like skandaløs var Borgarting lagmannsretts frikjennelse av Vigrid-leder Tore Tvedt for uttalelser han kom med til VG:

I et intervju med journalister fra avisen Verdens Gang (VG), og som kom på trykk 14. juli 2003, uttalte han at organisasjonen Vigrid “….ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene….” eller lignende. I samme intervju uttalte han at “….jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut….”, og videre at “….de har drept millioner av vårt folk og overtatt makten i vårt land” eller lignende. Han ga også uttrykk for at Vigrid er i krig med jødene, samtidig som han uttalte at medlemmene i Vigrid gis våpen- og kamptrening. På spørsmål fra journalistene om hvordan han vil reagere hvis noen av medlemmene skulle skade norske jøder eller noen med innvandrerbakgrunn, svarte han at “(J)eg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet…” eller lignende. Han var inneforstått med at uttalelsene, som samlet sett innebar en godkjennelse eller oppfordring til integritetskrenkelser av jødene, skulle publiseres i VG.

Tvedt ble dømt til 45 dagers fengsel i tingretten, mens lagmannsretten mente disse ytringene ble omfattet av ytringsfriheten.

Disse dommene, denne toleransen for høyreekstremisme, fremstår som enda mer uforståelig og spesiell i dag enn den gjorde den gang.

Post 22/7

Norske domstoler viste en merkelig toleranse for sterkt jødefiendtlige uttalelser. Burde man ikke forvente at jødenes spesielle stilling og betydning i europeisk historie ble tillagt vekt? Man vil ikke gå inn på at det er forskjell på hvem man hater og hvor sårbar gruppen er. Antisemittismen har en lang historie i Europa.

Samfunnsklimaet er åpenbart påvirket av 22/7, og det kan ha hatt betydning for vurderingen av mulla Krekars trusler. Desto mer oppsiktsvekkende er det at en forsker og en advokat går ut og forsvarer retten til å true med terror. Det siteres som en legitim ytring. Når Helge Rønning blir sitert på at det er OK å si at jøder kan drepes, så lenge det er på generelt grunnlag, faller det inn i samme mønster: Man har toleranse for politisk vold og trusler hvis de utøves av radikale muslimer, og ytringsfriheten er svært vid når det gjelder trusler mot jøder.

Hvem er de?

Dette rimer svært dårlig med den kampanjen som har vært kjørt siden 22/7 mot “høyreekstreme” og “høyreradikale”. Disse “miljøene” blir sjelden eller aldri konkretisert. Hvem er de? Det ville i enhver annen journalistisk sammenheng vært et opplagt spørsmål.

De som har turt å konkretisere, er foreningen Vepsen, som i sin rapport om hatgrupper plasserte Document.no i klasse med Vigrid, Nyhetsspeilet og SIAN. Vepsen, ledet av Henrik Lunde og Tor Bach, har villet forene forsvar for muslimer med forsvar for det frie samfunn. De valgte det første. De gjør all kritikk av muslimer til “hat”, og forspiller dermed sin politiske kapital og moralske integritet.

Foreningen Vepsen visste sogar at SOS Rasisme og Tjen Folket hadde infiltrert Norwegian Defence League og satt på innsiden og styrte foreningen. NDL ble slått opp i mediene som bevis for at det høyreekstreme miljøet var voksende. Vepsen visste siden oktober i fjor at dette ikke stemte, og lot mediene svine til alt og alle som drev en kritikk de ikke likte.

Problemet var ikke kritikken, men de som ikke tålte kritikken. Dvs. noe kritikk var drevet av sinne og uhemmede følelser, og noen nazister finnes det også. Men mediene ønsket å ramme all kritikk, og brukte de ekstreme til å ramme de moderate. Og Vepsen leverte varene og ble skjødehunder for borgerpressa, for å gjenopplive fortidens språkdrakt.

Dette er en situasjon som vekker historiske minner.

Da Adolf Hitler hadde kommet til makten, sto arbeiderbevegelsen overfor en formidabel utfordring. Den hadde to sterke organisasjoner: sosialdemokratene og kommunistene. Hvis de slo seg sammen, var det kanskje mulig å redde demokratiet. Da var det Josef Stalin og det sovjetiske kommunistparti kom frem til at det var sosialdemokratene som var hovedfienden, ikke nazistene. Fra Moskva kom slagordet om at sosialdemokratene var sosialfascister. De måtte bekjempes først, slik at arbeiderbevegelsen fikk riktig ledelse. Ellers kunne ikke nazismen beseires.

Dermed ble arbeiderbevegelsens motstand lammet på et avgjørende tidspunkt, og Hitler kunne ta motstanderne en for en. Nederlaget var garantert.

Det er noe av den samme situasjonen vi ser i Europa i dag: Det er de moderate som gjøres til hovedfiende.

Man må tre ut av dagens slagtummel og se situasjonen på avstand. Document.no forfekter moderate standpunkter. Vi driver et opplysningsarbeid av høy kvalitet. Vi har ingenting å skamme oss over. Dette anerkjenner mediene indirekte ved ikke å angripe oss åpent. Man tyr i stedet til antydningens kunst, til fortielser og utelatelser.

Det er en effektiv metode, for man kobler bestemte uttrykk som “miljø” og “høyreekstrem” med deres tunge historiske bagasje, til et rystende fenomen: 22/7 og ABB. Når mediene samstemt har gjentatt dette tilstrekkelig lenge, vil det “sitte”, og man trenger bare gjentar ordene med jevne mellomrom for at folk skal skvette. Frykt virker.

Det er viktig å bli klar over denne dynamikken: at det er de moderate som må uskadeliggjøres. Det er viktig å vite med seg selv, for å holde fast ved det moderate.

For det finnes krefter der ute som både er nazister og som ønsker at “noe skal skje”, og som hater muslimer på en måte som er skadelig.

Slik støtte har sin pris i dagens Norge. Det vet alle som deltar i debatten. Man styrer omhyggelig unna visse ting, og de får symbolkarakter. En av dem er Document.no.

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.