Red.: Offentligheten og Document.no - er det de moderate som er farlige?

Hans Rustad

For å bli hørt må man ha til­lit. Hvis man deri­mot sys­te­ma­tisk får høre at man er et svin, vil det gå på selv­til­li­ten løs. Hva er det som kan avhjelpe en slik situasjon?

Sym­pati­er­klæ­rin­ger? Dem har det vært få av. Antall lesere har ste­get og vit­ner om et behov, og ano­nymt sier folk fra. Det er de åpne menings­yt­rin­ger det er blitt færre av. I en tid hvor det fly­ter av pen­ger og det snak­kes om mang­fold opp og ned ad stol­per, er det noen som ikke skal støt­tes eller omta­les: Document.no. Jeg unn­tar Human Rights Ser­vice i denne sam­men­heng. De mot­tar 1,8 mill. av stat/kommune årlig. Mens Document.no lenge før 22/7 mer­ket en inn­bitt mot­stand. Hva kan det komme av?

Nå er det ikke offent­lige pen­ger jeg er ute etter, men den poli­tiske kverna som maler mot­stand til støv. Tariq Rama­dan kan snakke om resi­stance, men ikke norske stemmer.

Igår ble situa­sjo­nen sur­rea­lis­tisk, da advo­ka­ter og fors­kere gikk ut og for­svarte mul­lah Kre­kars rett til å true det norske sam­funn med ter­ror. Da for­står man gal­ska­pen som er løs.

Sam­ti­dig uttalte pro­fes­sor Helge Røn­ning til Vårt Land at man måtte ha lov til frem­sette hate­fulle menin­ger om grup­per, og nevnte spe­si­fikt jøder. Det vakte en viss opp­merk­som­het, og Røn­ning ryk­ket ut og kor­ri­gerte: Det han mente, var det samme som fler­tal­let i Høy­ester­rett, som ikke fant grunn til å dømme Terje Sjø­lie for hans utta­lel­ser på Askim torg i 2002.

Hva var det Sjø­lie sa i talen som ble holdt på Rudolf Hess’ dødsdag:

«Hver dag raner, vold­tar og dre­per inn­vand­rere nord­menn, hver dag blir vårt folk og land plynd­ret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rik­dom og erstat­ter det med umo­ral og unorske tanker.»

Sunn for­nuft til­sier at å uttrykke seg slik om inn­vand­rere er smak­løst og vul­gært. Men grup­pen inn­vand­rere er stor og dif­fus nok til at det bør være offent­lig­he­ten som sank­sjo­ne­rer. Slikt renne­stens­språk appel­le­rer ikke til mange. Med anti­se­mit­tis­men stil­ler det seg anner­le­des. Jødene er en for­svin­nende liten mino­ri­tet i Norge, som Europa bærer et spe­si­elt ansvar for. Når vi vet at fiendt­lige hold­nin­ger til jøder er vok­sende, både blant nazis­ter, på venstre­si­den og blant mus­li­mer, er det grunn til årvå­ken­het og grensedragning.

Den situa­sjo­nen så ikke Høy­este­retts fler­tall. Ingse Sta­bels begrun­nelse for fri­fin­nel­sen var et elen­dig stykke poli­tisk synsing.

Både Vårt Land og Dag­bla­det ber Røn­ning om unn­skyld­ning. De synes å glemme at Høy­este­retts fri­fin­nelse var en skan­dale. Det Mosa­iske Tros­sam­fund i Oslo og Trond­heim tok sam­men med Anti­ra­sis­tisk Sen­ter saken til FNs komité for bekjem­pelse av dis­kri­mi­ne­ring, CERD. Den “dømte” Høy­este­rett for fri­kjen­nel­sen, og påla norske myn­dig­he­ter å se bort fra dom­men i fremtiden.

CERD-komitèen fast­slår utve­ty­dig at utta­lel­ser som de Sjø­lie kom med ikke beskyt­tes av ytrings­fri­he­ten. De fast­slår at fri­fin­nel­sen av Sjø­lie er i strid med rase­dis­kri­mi­ne­rings­kon­ven­sjo­nens artik­kel fire og seks.

Fri­kjen­nel­sen av Sjø­lie ble stå­ende, men dom­men fikk ingen pre­se­dens­virk­ning for fremtiden.

Like skan­da­løs var Bor­gar­ting lag­manns­retts fri­kjen­nelse av Vigrid-leder Tore Tvedt for utta­lel­ser han kom med til VG:

I et inter­vju med jour­na­lis­ter fra avi­sen Ver­dens Gang (VG), og som kom på trykk 14. juli 2003, uttalte han at orga­ni­sa­sjo­nen Vigrid “….ønsker å ta mak­ten i sam­fun­net, renske ut jødene….” eller lig­nende. I samme inter­vju uttalte han at “….jødene er hoved­fien­den, de har drept vårt folk, de er ond­skaps­fulle mor­dere. De er ikke men­nes­ker, de er para­sit­ter som skal rens­kes ut….”, og videre at “….de har drept mil­lio­ner av vårt folk og over­tatt mak­ten i vårt land” eller lig­nende. Han ga også uttrykk for at Vigrid er i krig med jødene, sam­ti­dig som han uttalte at med­lem­mene i Vigrid gis våpen- og kamp­tre­ning. På spørs­mål fra jour­na­lis­tene om hvor­dan han vil rea­gere hvis noen av med­lem­mene skulle skade norske jøder eller noen med inn­vand­rer­bak­grunn, svarte han at “(J)eg bekla­ger ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i lan­det…” eller lig­nende. Han var inn­e­for­stått med at utta­lel­sene, som sam­let sett inn­e­bar en god­kjen­nelse eller opp­ford­ring til integri­tets­kren­kel­ser av jødene, skulle pub­li­se­res i VG.

Tvedt ble dømt til 45 dagers feng­sel i ting­ret­ten, mens lag­manns­ret­ten mente disse ytrin­gene ble omfat­tet av ytringsfriheten.

Disse dom­mene, denne tole­ran­sen for høyre­eks­tre­misme, frem­står som enda mer ufor­ståe­lig og spe­si­ell i dag enn den gjorde den gang.

Post 22/7

Norske dom­sto­ler viste en mer­ke­lig tole­ranse for sterkt jøde­fiendt­lige utta­lel­ser. Burde man ikke for­vente at jøde­nes spe­si­elle stil­ling og betyd­ning i euro­pe­isk his­to­rie ble til­lagt vekt? Man vil ikke gå inn på at det er for­skjell på hvem man hater og hvor sår­bar grup­pen er. Anti­se­mit­tis­men har en lang his­to­rie i Europa.

Sam­funns­kli­maet er åpen­bart påvir­ket av 22/7, og det kan ha hatt betyd­ning for vur­de­rin­gen av mulla Kre­kars trus­ler. Desto mer opp­sikts­vek­kende er det at en fors­ker og en advo­kat går ut og for­sva­rer ret­ten til å true med ter­ror. Det site­res som en legi­tim ytring. Når Helge Røn­ning blir sitert på at det er OK å si at jøder kan dre­pes, så lenge det er på gene­relt grunn­lag, fal­ler det inn i samme møns­ter: Man har tole­ranse for poli­tisk vold og trus­ler hvis de utøves av radi­kale mus­li­mer, og ytrings­fri­he­ten er svært vid når det gjel­der trus­ler mot jøder.

Hvem er de?

Dette rimer svært dår­lig med den kam­pan­jen som har vært kjørt siden 22/7 mot “høyre­eks­treme” og “høyre­ra­di­kale”. Disse “mil­jø­ene” blir sjel­den eller aldri kon­kre­ti­sert. Hvem er de? Det ville i enhver annen jour­na­lis­tisk sam­men­heng vært et opp­lagt spørsmål.

De som har turt å kon­kre­ti­sere, er for­enin­gen Vep­sen, som i sin rap­port om hat­grup­per plas­serte Document.no i klasse med Vigrid, Nyhets­spei­let og SIAN. Vep­sen, ledet av Hen­rik Lunde og Tor Bach, har vil­let for­ene for­svar for mus­li­mer med for­svar for det frie sam­funn. De valgte det første. De gjør all kri­tikk av mus­li­mer til “hat”, og for­spil­ler der­med sin poli­tiske kapi­tal og moralske integritet.

For­enin­gen Vep­sen visste sogar at SOS Rasisme og Tjen Fol­ket hadde infil­trert Nor­we­gian Defence League og satt på inn­si­den og styrte for­enin­gen. NDL ble slått opp i mediene som bevis for at det høyre­eks­treme mil­jøet var vok­sende. Vep­sen visste siden okto­ber i fjor at dette ikke stemte, og lot mediene svine til alt og alle som drev en kri­tikk de ikke likte.

Pro­ble­met var ikke kri­tik­ken, men de som ikke tålte kri­tik­ken. Dvs. noe kri­tikk var dre­vet av sinne og uhem­mede følel­ser, og noen nazis­ter fin­nes det også. Men mediene ønsket å ramme all kri­tikk, og brukte de eks­treme til å ramme de mode­rate. Og Vep­sen leverte varene og ble skjøde­hun­der for bor­ger­pressa, for å gjen­opp­live for­ti­dens språkdrakt.

Dette er en situa­sjon som vek­ker his­to­riske minner.

Da Adolf Hit­ler hadde kom­met til mak­ten, sto arbei­der­be­ve­gel­sen over­for en for­mi­da­bel utford­ring. Den hadde to sterke orga­ni­sa­sjo­ner: sosial­de­mo­kra­tene og kom­mu­nis­tene. Hvis de slo seg sam­men, var det kan­skje mulig å redde demo­kra­tiet. Da var det Josef Sta­lin og det sov­je­tiske kom­mu­nist­parti kom frem til at det var sosial­de­mo­kra­tene som var hoved­fien­den, ikke nazis­tene. Fra Moskva kom slag­or­det om at sosial­de­mo­kra­tene var sosial­fa­scis­ter. De måtte bekjem­pes først, slik at arbei­der­be­ve­gel­sen fikk rik­tig ledelse. Ellers kunne ikke nazis­men beseires.

Der­med ble arbei­der­be­ve­gel­sens mot­stand lam­met på et avgjø­rende tids­punkt, og Hit­ler kunne ta mot­stan­derne en for en. Neder­la­get var garantert.

Det er noe av den samme situa­sjo­nen vi ser i Europa i dag: Det er de mode­rate som gjø­res til hovedfiende.

Man må tre ut av dagens slag­tum­mel og se situa­sjo­nen på avstand. Document.no for­fek­ter mode­rate stand­punk­ter. Vi dri­ver et opp­lys­nings­ar­beid av høy kva­li­tet. Vi har ingen­ting å skamme oss over. Dette aner­kjen­ner mediene indi­rekte ved ikke å angripe oss åpent. Man tyr i ste­det til antyd­nin­gens kunst, til for­ti­el­ser og utelatelser.

Det er en effek­tiv metode, for man kob­ler bestemte uttrykk som “miljø” og “høyre­eks­trem” med deres tunge his­to­riske baga­sje, til et rys­tende feno­men: 22/7 og ABB. Når mediene sam­stemt har gjen­tatt dette til­strek­ke­lig lenge, vil det “sitte”, og man tren­ger bare gjen­tar ordene med jevne mel­lom­rom for at folk skal skvette. Frykt virker.

Det er vik­tig å bli klar over denne dyna­mik­ken: at det er de mode­rate som må uska­de­lig­gjø­res. Det er vik­tig å vite med seg selv, for å holde fast ved det moderate.

For det fin­nes kref­ter der ute som både er nazis­ter og som ønsker at “noe skal skje”, og som hater mus­li­mer på en måte som er skadelig.

Slik støtte har sin pris i dagens Norge. Det vet alle som del­tar i debat­ten. Man sty­rer omhyg­ge­lig unna visse ting, og de får sym­bol­ka­rak­ter. En av dem er Document.no.

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.