Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen oppsummerer norsk sigøynerpolitikk som totalt feilslått og handlingslammet, og forklarer at hele det politiske Norge har vært igjennom en kollektiv resignasjon innenfor dette området. – Det er bare å erkjenne at vi har gått fra vondt til verre, konstaterer statsråd Hanssen, som muligens har forsømt å lese sitt eget departements Ordbok For Følsomme Temaer. Det heter nemlig ikke sigøynere, det heter rom-folket – hvilket enkelte selvsagt ikke har unnlatt å påpeke.
Etter eskalerende voldshandlinger er inkluderingsminister Hanssen klar til å fremme nye tiltak rettet mot rom-folk her i landet. Først og fremst akter man å sørge for at barn av rom-folk-avstamning får gå på skole. Det er nok best, særlig siden nærmere 90 rom-folk i 2000 søkte om billighetserstatning fra den norske stat på grunn av mangelfull eller ingen skolegang.
I 2004 lød det derfor fra romanifolkets advokat Birger Vandvik:
- Det er gått tre år uten at vedtak er fattet. Frustrasjonen øker, fastslår Vandvik.
Ifølge sigøynere, forskere og FNs utviklingsprogram har rom-folket sterk motvilje mot utdannelse, av frykt for at det kan true deres tradisjoner og kultur. Men norsk lov og menneskerettighetene gir alle barn, også i sigøynermiljøet, rett til undervisning.- Det offentlige skal se til at barna får utdannelse, selv om foreldrene er motvillige, understreker advokat Vandvik.
Bevare meg vel, skal man begynne å diskriminere minoriteter ved å ta hensyn til norsk lov og barns rettigheter også nå? Siden når begynte norsk lov å tre i kraft overfor de som ikke bryr seg om å følge den, om jeg får spørre? Det skulle tatt seg ut om den norske stat plutselig – og helt uten grunn – forlangte at noen i Norge skulle følge norsk lov når de ikke har lyst? Staten er naturligvis ikke så ufølsomme overfor kulturer og tradisjoner at de anvender norsk lov mot motvillige foreldre, så derfor er det innlysende at man i stedet belønner lovbrytere for å slutte å være lovbrytere, mener inkluderingsminister Hanssen:
Det kan også være aktuelt å “belønne” sigøynerfamilier som greier å få barna sine på skolen, for eksempel gjennom å gi dem bostøtte eller andre former for kompensasjoner.
- Jeg er i hvert fall ikke tilhenger av å straffe dem som ikke greier å få barna på skolen økonomisk, sier han.
Ja, skal en gidde å følge norsk lov bør en jammen kompenseres økonomisk for det.
Det siste er jeg forresten helt for, da jeg selv har pleid å følge norsk lov så godt jeg kan. Med inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens nye strategi bør det betale seg relativt bra fremover, og ikke som da jeg for et år siden kom i skade for å ta en ekstra fridag sammen med mine skolepliktige barn og glemte å søke om godkjenning på forskriftsmessig vis. Brevet jeg kort etter mottok fra det offentlige Norge, hadde unektelig mange likhetstrekk med en brøler i Harry Potters verden.
Bortsett fra den ubehagelige tonen, inneholdt brevet en rekke paragrafer hva gjelder norske barns lovfestede rett og plikt til skolegang samt mine lovfestede plikter som forelder – og jeg regner med at det bare var en forglemmelse at brevet ikke rakte tunge til meg, for deretter å eksplodere på skrivebordet med uheldige følger for akvariet mitt og det som verre er. Så hva gjorde en lovbryter som dessverre bare er i besittelse av norsk kultur og dessuten liker gemen populærmusikk med det? Jo, denne lovbryteren la seg fullstendig flat, ba ydmykt om unnskyldning til alle etater hun kom til tenke på i farten, og har ikke brutt norsk lov siden. Antagelig må skolens handlemåte overfor meg ha berodd på en grov misforståelse – i stedet burde de tydeligvis ha tilbudt meg penger for å a) la være å gjøre noe slikt igjen og b) sørge for at barna mine går på obligatorisk skole hver dag, slik norsk lov foreskriver. Der har de for øvrig gått i mange år, så det bør utgjøre en god slump offentlige midler i min retning heretter.
Men i kjølvannet av den i overkant høylytte støyen fra deler av rom-folk-miljøet i den senere tid og statsråd Hanssens vordende økonomiske incentiver, hevder forsvarsadvokat Tor Erling Staff at dette ikke ville ikke skjedd med noen annen befolkningsgruppe enn denne. Herr advokaten har et poeng.
For det norske myndigheter i praksis sier, er at norsk lov og dens konsekvenser bare gjelder for de veloppdragne menneskene som frivillig velger å adlyde den. Dette innebærer plikter såvel som rettigheter. Norsk lov gjelder derimot ikke for de som ikke vil, men konsekvensen av deres ulovlige atferd er – i motsetning til de frivillig lovlydige – belønning. På de lovlydiges regning. Vi får håpe at det ikke blir for mange av de ulydige, for det vil åpenbart føre til ytterligere resignasjon og handlingslammelse i det politiske Norge. Og hvordan skal det da gå med for eksempel rettsstat og skatteinntekter? Det er en ekkel tanke, så den er det nok best at vi lar være å tenke.
I stedet kunne vi kanskje tenke litt over at den ultimate minoritet faktisk er individet – som et barn av rom-folket, for eksempel? Eller en lovlydig, fredelig skattebetaler i staten Norge?