Pessimistiske utsikter for Frankrikes statsfinanser, høye gjeld og økonomiske situasjon har sendt rentene på tiårige franske statsobligasjoner opp mot 5 prosent, det høyeste nivået på 25 år. Nå begynner landet å omtales som «Europas syke mann», melder Le Figaro.
Budsjettforslaget for 2027 som regjeringen la frem torsdag 1. oktober, og som skal behandles i parlamentet fra og med onsdag 7. oktober, har tydeligvis ikke overbevist de internasjonale observatørene. «Frankrikes forkjærlighet for ‘magiske penger’ har blitt en gjeldsbombe», kunne man lese tirsdag på forsiden av den prestisjetunge amerikanske økonomiavisen Wall Street Journal.
Underskuddet på neste budsjett ventes å overstige 5 prosent av BNP, og landets statsgjeld er nå på 119 prosent av BNP.
Også Financial Times skisserer dystre utsikter for Frankrike:
«Med uendret politikk vil underskuddet nå 6,8 % i 2030, ifølge en kommisjon oppnevnt av regjeringen. (…) Renteutgiftene vil utgjøre 124 milliarder euro i 2030, anslår samme kommisjon, noe som er 60 % mer enn landets forsvarsutgifter.»
I lang tid har markedene tolerert Frankrikes slurvete budsjettpolitikk, ettersom landets økonomi var sterk nok til å tåle flere underskudd på rad. Den politiske usikkerheten og de massive utgiftene de siste årene har nå knust denne illusjonen, slik en ledende fransk kapitalforvalter oppsummert det i et intervju med Financial Times: «Det fungerte så lenge folk ikke var klar over det. Nå har folk begynt å legge merke til det.»
Rentene på franske statspapirer har fra tid til annen ligget høyere enn både italienske og greske, som lenge har vært ansett som klart mindre sikre investeringer.
Risikerer Frankrike at Den europeiske sentralbanken (ESB) må gripe inn for å begrense skaden? Det ville være et kolossalt prestisjenederlag for Paris.
Et ekstra usikkerhetsmoment for markedene er hvordan Marine Le Pen vil forholde seg til statsfinansielle spørsmål hvis hun blir valgt til president i mai, noe som virker stadig mer sannsynlig.
Le Pen er selv klar over det, og har allerede lansert en plan for offentlige besparelser på 140 milliarder euro, skriver Le Figaro.


