Israel minnes sine døde. Familiene minnes barna, foreldrene og besteforeldrene som ble myrdet, og dem som ble revet bort og ført til Gaza. Men selv på treårsdagen for massakren må sorgen kjempe om plassen med demonstrasjoner mot Israel. Selv ikke på denne ene dagen vil de la ofrenes familier få ha i fred.
Flere enn 1200 mennesker ble myrdet i det grusomme Hamas-ledede terrorangrepet 7. oktober 2023. 251 ble tatt som gisler. Hele Israel ble rammet, i tillegg til millioner av jøder andre steder i verden, deriblant den vesle jødiske minoriteten i Norge.
Tre år senere har Israels departement for diaspora-saker registrert 262 Palestina- og anti-Israel-arrangementer i 37 land, de fleste i dag, noen i perioden frem til 14. oktober. 75 av de nevnte arrangementene gjennomføres på selve årsdagen for den største massakren på jøder siden nazistenes Holocaust.
Hvert år har minst 364 andre dager. Likevel velger aksjonistene dagen da israelske familier skal minnes den verste katastrofen i den jødiske nasjonalstatens historie. På denne minnedagen vender overlevende tilbake til stedene der vennene deres ble myrdet. Foreldre står ved gravene til barn de mistet. Barn står ved gravene til søsken, foreldre eller besteforeldre som ble revet fra dem.
De velger nettopp denne dagen
I London har politiet fire ganger bedt om at studentenes Palestina-marsj skulle flyttes til en annen dato, melder Sky News. University of London Coalition oppfordrer likevel medlemmene til å gå ut i gatene.
Marsjen får gå. Politiet har fastsatt rute, tidspunkt og forbud mot ansiktsdekning som skjuler identiteten. Metropolitan Police sier at vilkårene for å be innenriksministeren forby marsjen, ikke er oppfylt. Arrangørene er blitt fortalt hvilken smerte deres bevisste valg av dato påfører jøder. Men antisionistene gjennomfører likevel. De vil gni salt i Israels sår.
Dagen før årsdagen skriver Gavriella Epstein-Lightman i The Telegraph om hvordan dette oppleves ved Oxford. I undertittelen beskriver hun medstudenter som virker mindre interessert i en saklig debatt om Gaza enn i å gjøre livet ubehagelig for jødiske studenter. Det er en alvorlig beskrivelse fra universitetsmiljøet. Jødiske studenter burde kunne få minnes de døde uten å måtte forsvare sin sorg overfor medstudenter som mobiliserer mot Israel samme dag. Lovens adgang til å demonstrere fritar ingen for ansvaret for dette valget.
Norge tillater at tilhengere av terroristene får feire massakren
Også i Norge brukes massakrens årsdag til å mobilisere mot Israel. I regjeringens egen kalender står Aksjonsgruppa for Palestina oppført med markeringer for sanksjoner mot Israel i regjeringskvartalet 7. oktober – både morgen og ettermiddag. Israel og jødene minnes sine døde. Utenfor norske regjeringskontorer kreves det sanksjoner mot landet deres.
Samtidig sender Espen Barth Eide ut ord om terrorens dype spor og jødenes rett til trygghet. Men disse ordene lyder ufattelig hult. Hvor er oppfordringen om å la de etterlatte få ha denne dagen i fred? Hvor er kravet om å vise respekt for menneskene Hamas myrdet, voldtok og bortførte?
Hamas og deres medløpere myrdet omkring 1200 mennesker og tok 251 gisler. De angrep familier i hjemmene deres og ungdommer på Nova-festivalen. Massevoldtekter, tortur og mishandling inngikk i terroren. Likevel har Norge fortsatt ikke sluttet seg til EUs generelle terrorliste, der Hamas er oppført.
Regjeringen holder fast ved hensynet til dialog og fredsarbeid. Støre og Eide har kalt Hamas en terrororganisasjon. Da må de også følge opp ordene med handling og slutte seg til EUs terrorlisting av organisasjonen. Hva mer trenger regjeringen å vite? Hva mer skal ofrene måtte bevise? Tre år etter massakren fortjener Israel mer enn enda en fordømmelse fra Barth Eide. Landet fortjener en solidaritet som merkes. Og familiene fortjener én dag da de får sørge i fred.
I Gaza feiret man døde jøder etter nedslaktingen 7. oktober 2023. I dag gjør de det samme i Oslo.
Massakren 7. oktober 2023
Vi må tilbake til det som skjedde 7. oktober 2023.
På Nova-festivalen var unge mennesker samlet til musikk og dans. Opptakene fra før angrepet viser smil, omfavnelser og glede. Så kom terroristene. Festivalområdet og fluktveiene ble åsted for en massakre. Hundrevis ble myrdet. Andre ble voldtatt og bortført. Ungdommene skulle ha kommet hjem. Foreldrene skulle ha fått høre om hvordan de hadde hatt det i helgen. Kjærester og venner skulle ha kunnet oppleve flere år sammen.
I lokalsamfunnene nær Gaza ble mennesker angrepet i hjemmene sine. Terrorister satte fyr på hus. Beboere ble brent til døde eller kvalt. Andre måtte flykte ut til terrorister som skjøt dem eller tok dem til fange. Mennesker som forsøkte å komme seg unna, ble beskutt på kloss hold.
Det fins mange bilder og filmopptak fra angrepene. Hamas filmet seg selv og ringte stolt hjem til familie i Gaza for å skryte av hva de hadde utrettet. Human Rights Watch dokumenterte angrepet gjennom intervjuer med 144 mennesker og analyse av over 280 fotografier og videoer. Organisasjonen konkluderte med at angrepet var designet for å drepe sivile og ta så mange gisler som mulig. Den beskrev drap og ulovlig frihetsberøvelse som forbrytelser mot menneskeheten.
Det tok år og dag før FN kom på banen. FN-utsending Pramila Patten og hennes team fant rimelig grunn til å tro at voldtekt og gruppevoldtekt fant sted flere steder under angrepet. Motvilligheten mot å dokumentere de uhyrlige voldtektene er til å ta og føle på. De skrev og så at de fant klare og overbevisende opplysninger om voldtekt og seksualisert tortur av gisler. Selv nå er det mange i verden som nekter å tro at dette faktisk skjedde!
Det er dette familiene skal leve med! Kunnskapen om hva deres kjære ble utsatt for, og i tillegg motvillighet fra omverdenen mot å akseptere fakta. Rundt 1200 døde kan vi skrive i én setning. For de etterlatte er tapet av dem og hva de ble utsatt for, noe de må leve med hver dag.
Ondskapen har et navn: Hamas
Vi skrev om massakren og ofrene i Document mens de første bildene og vitnesbyrdene kom. De var mange og detaljerte, som følge av at Hamas selv filmet massakren.
Vi skrev om Yaffa Adar, bestemoren på 85 år som ble kjørt bort i en golfbil med bevæpnede menn rundt seg. Barnebarnet Adva tryglet om hjelp: «Hennes navn er Yaffa Adar, og hun er 85 år gammel!!». Den eldre kvinnen, som hadde vært med på å bygge kibbutzen sin, var blitt et gissel. Familien fryktet at hun skulle dø alene i Gaza.
«Ondskapen har et navn, og det er Hamas», lød Tove Elisabeth Rooneys overskrift på den artikkelen. Det er fremdeles sant.
Historien om Yaffa Adar var én av hundrevis. Barn, voksne og gamle ble revet bort. Familiene måtte lete etter livstegn og vente på svar ingen visste om de ville få. 10. oktober 2023 skrev vi om Hamas-talsmannen som hevdet overfor Sky News at organisasjonen ikke hadde drept sivile.
Benektelsen begynte mens familiene fortsatt lette etter sine savnede kjære. Noen dager senere skrev vi om plakatene med bortførte jøder som ble revet ned i europeiske byer. Selv navnene og ansiktene til gislene møtte fiendtlighet. Familienes bønn om å få sine kjære hjem, ble revet bort fra veggene. Det var vanskelig å forstå det da. Og det er like avskyelig fremdeles!
Israels advarsel angår oss
Douglas Murray, og mange med ham, har stilt spørsmålet om hvorfor mennesker i vestlige demokratier velger å støtte Hamas. Det spørsmålet angår vår egen fremtid. Israels Hamas-problem er Europas fremtid dersom islamistisk terror og jødehat får vokse. Europa importerer konflikter som river våre egne samfunn i stykker. Palestina brukes som kamprop, og muslimer krever at islam skal få stadig større plass.
Europeiske ledere maser fremdeles om en tostatsløsning for Israel, selv etter at Gaza ble selvstyrt i 2005, etter at Israel trakk seg helt ut og alle kunne se hvilke konsekvenser det fikk for Israel i 2023.
Om få år vil den tostatsløsningen de ønsker å påtvinge Israel i dag, gjelde for flere europeiske land. Den kulturelle og religiøse splittelsen som islam bringer med seg, har aldri fungert i noe demokrati etter at demografien tippet i islamsk favør. I dag ser vi helt segregerte muslimske bydeler, og moskeene fortsetter å vokse i antall, i takt med den muslimske befolkningen. Trump har selvsagt helt rett når han sier at skoleopptøyene i Frankrike i bunn og grunn handler om islam. For det er alltid hovedsakelig maskerte muslimske unge menn som står for hærverket, volden og plyndringen av butikker, uavhengig av hva som faktisk startet demonstrasjonene. Utallige bilder og videoer bekrefter dette.
Israel kjemper i dag åpent mot et islam som vil utrydde dem, men deretter står vi selv for tur.
Det er verdt å tenke over dette mens palestinske flagg vaier i Oslo og Bergen i dag.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
