Regjeringen sier hele tiden at folk har fått det bedre, selv om de kanskje ikke føler det slik. Statsbudsjettet ser ikke ut til å forandre på situasjonen: Det mye omtalte kuttet i inntektsskatt er peanuts og spises opp av økte avgifter. En gjennomsnittsinntekt på 700.000 kroner får 1600 i skattekutt. Det merkes ikke når momsfritaket for el-biler halveres og det lovede kuttet i kollektivtrafikk nulles ut, samtidig med at Norgespris og drivstoffavgifter økes.
Strømmen forventes å bli dyrere, og da må regjeringen velte økningen over på forbrukerne, som ikke må innbille seg at det er deres strøm.
Derfor vil bakeriet i Kristiansand gå konkurs fordi «alt» øker og næringslivet ikke nyter godt av Norgespris. Bakeriet straffes fordi det tilfeldigvis ligger i den delen av landet hvor kablene til Kontinentet går og den importerte prisen er høyest.
Hvordan regjeringen tror den skal kunne leve med en slik urettferdighet overfor småbedrifter, er vanskelig å forstå.
Budsjettet er preget av klatting: Bunnfradaget som alle nyter godt av over skatteseddelen, økes fra 114.000 til 120.000.
I politikken er det noe som heter «alle forventningers mor». Regjeringen skrur forventningene opp på forhånd, men serverer bare småtterier.
Det gir inntrykk av at man gir folk skuebrød.
To ting ligger fast: krigen i Ukraina og det grønne skiftet. Her skal det ikke spares.
Underskuddet finansieres fra Oljefondet, og derfra henter man ut 608 milliarder. Regjeringen synes det er så mye at den må tyne befolkningen med avgifter på alle bauger og kanter, f.eks. via trafikkbøter.
De fiskale avgiftene florerer og blir bare flere og flere. Folk får dette med seg og blir irriterte på regjeringens selvskryt.
Krig og klima ligger fast.
I år er CO2-avgiften kr 3,80 pr. liter på drivstoff. I 2030 er avgiften beregnet av Finansdepartementet til å bli kr 5,71. Det følger av regjeringens klimadokumenter, som forutsetter en årlig økning av CO2-avgiften fram til 2035.
Prisveksten er anslått til 2,7 prosent. Det ville gitt rom for rentenedgang, men i stedet legger regjeringen og økonomene opp til det motsatte. Kjersti Haugland i DNB Carnegie mener budsjettet er så ekspansivt at det blir renteoppgang.
Det blir aldri noe til overs til den vanlige kvinne og mann.
De er henvist til å sitte nederst ved bordet.

