Sjømatbedriftene vil ha mat foran datasentre i nettkøen. Da kan det være greit å vite hvem som eier datasentrene.
Teknologirådet mener at 90,6 prosent av kapasiteten har utenlandske eiere.
«Hva skal prioriteres? Datasentre eller matproduksjon?» spør administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.
Statsbudsjettet kommer onsdag, og Sjømatbedriftene vil ha strømstøtte etter EU-modell og prioritet i køen for dem som lager mat.
– NHO Mat og Drikke mener noe av det samme. Kommer det krise eller krig, må maten fram, og da må det være strøm til å lage den, sier direktør Terje Sletnes.
Teknologirådet har regnet megawatt etter hvem som sitter på aksjene i eierregistrene. Det er altså kapasiteten som er utenlandsk, ikke nødvendigvis hvert eneste anlegg.
NRK skriver at rapporten tar opp at et datasenter i Norge kan være fullt disponert av utenlandske kunder og underlagt andre lands lover. Amerikanske Cloud Act er nevnt. Den gjør at amerikanske myndigheter kan kreve data fra amerikanske selskaper, selv om serverne står i Norge.

Skien 06.10.2026
Google sitt nye, gigantiske datasenter på Gromstul i Skien kommune. Gromstul ble valgt på grunn av sin strategiske beliggenhet i Norden og tilgjengelige ressurser, som strøm og arbeidstakere. Er dette viktigere for norsk beredskap enn mat?
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Rådets leder Sverre Gotaas sier at alle står likt i nettkøen, enten det er Google, TikTok eller et datasenter med helsedata.
Kommersielle datasentre har fått tildelt 4350 MW i nettet, ifølge SSB, og 794 MW var i bruk i april. Teknologirådet skriver selv at kø-tallene er teoretiske, og at mange prosjekter nok aldri blir bygget.
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sier at Nord-Norge nå ikke får ny industriutbygging. Samtidig bygger britiske Nscale 230 MW ved Narvik, med OpenAI og Microsoft som kunder. Norske Aker er riktignok med og er største eier i Nscale, med 27,3 prosent.
Regjeringens datasenterstrategi sier at datasentre skal ha forsvarlig sikkerhet i fred, krise og krig, og at de viktigste samfunnsfunksjonene skal ligge i Norge eller hos allierte. Strategien sier også at regjeringen vil se på behovet for flere datasentre med norsk majoritetseierskap.
Fra 1. juli må operatørene ha kundelister klare for Nkom, NSM, PST og politiet, og de må ha en representant i Norge. Det gir myndighetene innsyn i kundene, men ikke noe mer norsk eierskap.
SV-leder Kirsti Bergstø vil ha en ny panikklov og stans i nye datasentre til regelverket er på plass. Regjeringens første forslag kommer i slutten av 2027, skriver Klassekampen.

