DNB skal kutte rundt 400 årsverk og viser til økt bruk av kunstig intelligens. Ansatte i tre norske byer blir berørt.

Banken viser til at en rekke interne rutiner og prosesser har blitt forenklet, og nå kan løses ved hjelp av KI, skriver E24.

Kuttene berører ansatte i Oslo, Bergen og Trondheim. DNBs øvrige lokalkontorer er ikke direkte berørt.

– Vi ser allerede betydelige gevinster, og tilpasser derfor organisasjonen til en ny virkelighet, sier konsernsjef Kjerstin Braathen.

Det sier seg selv at tiltakene vil føre til reduserte utgifter for banken, som leverte et overskudd på 9,8 milliarder kroner i andre kvartal.

– Ny teknologi og kunstig intelligens gjør det mulig å tilby enklere, raskere og bedre tjenester til kundene våre, skriver DNBs konserndirektør for teknologiavdeligen, Elin Sandnes.

I stedet for å tilby sluttpakke til de 400 som mister jobben, skal DNB tilby en «virkemiddelpakke».

– Hva er forskjellen på sluttpakke og virkemiddelpakke?

– Det er ikke naturlig å kommentere detaljer, skriver kommunikasjonssjef i DNB Kari Vartdal Riise.

Ved utgangen av 2025 hadde DNB totalt 10.603 årsverk, viser årsrapporten. Det er god grunn til at KI vil føre til at mange arbeidsplasser forsvinner, noe som ikke gjelder spesifikt for DNB.

Optimistene peker på at også tidligere i historien har teknologiske fremskritt skapt panikk for at arbeidsplasser skal forsvinne, og mennesker blir verdiløse. Som regel har denne effekten vært kortvarig, da det har oppstått nye muligheter.

Spørsmålet er om det samme vil skje nå. I Norge står mange allerede utenfor arbeidslivet, og tallene vil trolig øke fremover, blant annet på grunn av innvandringen.

Tall fra Nav viser at over 700.000 nordmenn i arbeidsfør alder står uten jobb, dette er 20,5 prosent av befolkningen. For de under 30 år er tallet hele 110.000, 15,6 prosent av aldersgruppen. I tillegg finner vi et ukjent antall av de som faktisk har jobb i såkalte «bullshit-jobber».

Dette er betalt arbeid som er så unødvendig eller meningsløst at selv den som utfører jobben, sliter med å rettferdiggjøre den, selv om de later som det motsatte. Slike jobber produserer ingenting av økonomisk verdi, kun kostnader. Begrepet ble gjort kjent av antropologen David Graeber i en artikkel fra 2013 og senere i boken Bullshit Jobs: A Theory (2018).

Dessuten kan man stille spørsmål ved om befolkningen i Norge vil vise seg like omstillingsdyktige som tidligere. Mange unge fullfører grunnskolen uten å kunne lese og skrive, og PISA-resultatene viser at videregående skoler leverer på stadig lavere nivå.

Akademia er en helt egen historie, men forfallet i høyere utdanning er ikke noe som gjelder spesifikt for Norge.

Konsernsjefen ser på de positive sidene ved KI.

– Kunstig intelligens endrer hvordan vi jobber og hvordan vi leverer tjenester til kundene våre, sier Braathen.

Selvsagt vil KI føre til endringer. Dette er til liten trøst for de som opplever en endring fra ansatt til arbeidsløs. Men, som Braathen tidligere har uttalt: Vi må lære oss å lide.

Hvordan dette vil utvikle seg, skal man være forsiktig med å spå. Men det blir sannelig spennende tider fremover.