WWF sier at over halvparten vil bremse eller stanse oljeletingen. Det går det bare an å få til hvis man teller med dem som vil fortsette å lete.
Tallene kommer fra Naturundersøkelsen 2026. Opinion har gjort den for WWF og Regnskogfondet, skriver Dagsavisen.
17 prosent vil stanse letingen helt. 9 prosent vil lete raskere. Tre av fire vil fortsette å lete, i lavere, samme eller raskere tempo.
Eirik Lindebjerg er avdelingsleder for natur og klima i WWF. Han legger sammen dem som vil stanse og dem som vil senke tempoet. Da blir det over halvparten.
Men å senke tempoet er ikke å slutte. De som svarer dét, vil fortsatt lete.
Tar man bort dem som svarer «vet ikke», står det omtrent 80 mot 20 mellom dem som vil fortsette og dem som vil stanse. Det er Offshore Norges regnestykke.
Arktis står ikke på kortet
Lindebjerg sier at redusert tempo egentlig betyr at folk vil holde seg unna Arktis og andre sårbare områder. Det er WWFs tolkning. Undersøkelsen spør om tempo, ikke om område, slik Dagsavisen gjengir den.
WWF og fire andre organisasjoner krever likevel at letingen stanses i Arktis og de mest sårbare områdene. Så vidt Dagsavisen skriver, er ingen spurt om akkurat det.
– Vi vil presse partiene, slik at folkeflertallet blir hørt når ny oljepolitikk blir lagt, sier Lindebjerg.
WWF har brukt det samme regnestykke før. I januar 2025 la de fram en undersøkelse fra Respons Analyse. Overskriften var at nordmenn flest vil ha redusert tempo på norsk sokkel. Der var 29 prosent for å stanse og 24 prosent for lavere tempo. Samme tempo var likevel det største enkeltsvaret, med 33 prosent.
Roligere i Nordsjøen
Lindebjerg vil at selskapene skal lete roligere og holde seg rundt infrastrukturen i Nordsjøen.
Det er stort sett det de gjør nå, ifølge Sokkeldirektoratet. Selskapene leter mest i kjente områder og finner små felt. I områdene der større funn er mulig, er det lite aktivitet. Det står i direktoratets ressursrapport for i år.
Uten nye funn faller produksjonen raskere, skriver direktoratet. Offshore Norge sier det samme med egne ord.
– Fremover handler det ikke om å øke letingen og produksjonen. Det handler om å bremse nedgangen som kommer uansett, sier direktør Torbjørn Giæver Eriksen.
EU og statens penger
Lindebjerg mener at EUs Arktis-nei svekker argumentet om at Europa trenger gass. EU-kommisjonen sa i september at den står ved linjen fra 2021. Energiminister Terje Aasland (Ap) sa at Norge fortsetter å utvikle Barentshavet uansett.
Eriksen minner om at mye av gassen Norge leverer til EU, allerede kommer fra områder EU selv regner som Arktis.
Lindebjerg sier også at staten gambler på letingen. Ap-politikeren Mani Hussaini avviser det. Han mener selskapene tar den økonomiske risikoen. Skatten på overskuddet fra olje og gass er 78 prosent.
Lindebjerg har likevel rett i at Barentshavet tar tid. Johan Castberg ble funnet i 2011 og kom i produksjon i mars 2025, ifølge Sokkeldirektoratet. Det er 14 år. WWF mener at snittet er rundt 18 år. Offshore Norge sier 13 år, men det tallet gjelder hele sokkelen.

