Britenes statsminister Andy Burnham sier han ikke vil kutte i velferdsutgiftene for å øke forsvarsbudsjettet.
Under onsdagens spørretime i Underhuset (Prime Minister’s Questions) avviste Burnham et krav fra Kemi Badenoch om å kutte i Storbritannias stadig økende utgifter til trygdeytelser for å finansiere en lovet økning i forsvarsbudsjettet.
Statsministeren fra Labour Party sa han at å støtte nasjonal sikkerhet «ikke kan skje på bekostning av sosial sikkerhet». Downing Street 10 forsøkte etterpå å tone ned uttalelsene, og sa at Burnham var forpliktet til å kutte i velferdsutgiftene så vel som å øke forsvarsutgiftene, skriver The Telegraph.
Statsministerens talsmann sa at Burnham fra første dag vært konsekvent i sin holdning om å få ned velferdsutgiftene.
«Han har tidligere sagt at vi som nasjon må ta det på alvor å få ned velferdsutgiftene. Men som han sa i Underhuset, og som han har sagt tidligere, betyr ikke det grove kutt som bare driver folk ut i en krise og skaper større kostnader andre steder.
Han har tidligere sagt at enhver statsministers første plikt er nasjonal sikkerhet.»
Opposisjonen var ikke spesielt imponert:
«Storbritannia hørte det høyt og tydelig i dag – Andy Burnham vil ikke kutte i velferdsutgiftene for å finansiere forsvaret av landet vårt. Statsministeren prioriterer de eksploderende velferdsutgiftene fremfor vår nasjonale sikkerhet. Skammelig … Dette er ikke lederskap, det er kapitulasjon.»
Ifølge Office for Budget Responsibility forventes velferdsutgiftene å stige fra 333 milliarder pund til 407 milliarder pund i løpet av de neste fem årene, noe som tilsvarer 11 prosent av BNP innen 2030–31.
Strømmen av illegale migranter over Kanalen forsterker problemet. Ironisk nok ble den engelske kysten nylig invadert av båtmigranter som krysset Kanalen med historiske Utah beach som utgangspunkt.
Ironien er åpenbar: Utah beach var en av de strendene hvor allierte styrker gikk i land under D-dagen 6. juni 1944 for å frigjøre først Frankrike, så resten av Vest-Europa, ved å beseire styrkene til Tyskland og Adolf Hitler. Øst-Europa ble dog «frigjort» av Stalins armeer, noe som førte til den kalde krigen.
Nå henter britene selv de invaderende migrantene i Kanalen og setter dem i land på engelsk jord.
Utgiftene til trygdeytelser har økt voldsomt siden Labour tiltrådte i juli 2024. Antallet personer som mottar personlig uavhengighetsstønad har mer enn doblet seg til over fire millioner.
Økningen skyldes i stor grad en kraftig stigning i antall søknader knyttet til angst, stress, ADHD og autisme siden pandemien, som fortsatt rammer britisk økonomi seks år etter at panikken brøt ut.
Toryene beskriver Labour som «velferdspartiet». Dette kjenner vi igjen her i Norge, og dette gjelder ikke kun Arbeiderpartiet, men stort sett alle partier på Stortinget (og partiene utenfor).
Pat McFadden, som tidligere var Keir Starmers «håndhever» i regjeringen, sa at Labour kun hadde ett spørsmål: «Hvem kan vi beskatte for å kunne betale ytelser til andre?»
Selv om britene oppfyller NATO-kravet om 3 prosent av BNP til forsvaret, vil velferdsutgiftene fortsatt være nærmere fire ganger så kostbare.
Tory-leder Kemi Badenoch er ikke fornøyd.
«Der Storbritannia trenger lederskap, er det vi har for øyeblikket, bare tomme ord. Han sa at han utnevnte en finansminister fordi han bryr seg om forsvaret, men han vil ikke bevilge midler til det. Andre land fremsetter krav på vårt suverene territorium – de lukter svakhet.
Han later som om han er kandidaten for «change», men faktum er at han fremdeles ikke klarer å kutte i velferdsutgiftene, han betaler fremdeles for å gi fra seg suverent territorium, og han bevilger fremdeles ikke midler til forsvaret. Så når det gjelder de spørsmålene som virkelig betyr noe, er han ikke bare en fortsettelse av det gamle, Keir?»
«Change» var også slagordet til USAs tidligere president Barack Obama. Det ble forandring, men ikke til det bedre, mener mange amerikanere.
Britiske velgere, særlig de som tilhører middel- og arbeiderklassen, er i ferd med å miste alt håp. Overklassen klarer seg fint, stadig flere av disse rømmer landet for å slippe unna skyhøye og stadig økende skatter og avgifter.
