De fleste pasienter som søker pasientskadeerstatning, får avslag. – Mange misoppfatter ordningen, tror direktør Kristin Cordt-Hansen.

I løpet av første halvår mottok Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 4464 søknader om erstatning fra pasienter som mener de er blitt feilbehandlet i helsevesenet. Det er en økning på fire prosent fra samme periode i 2025.

Men flere søknader inn fører ikke til at flere får erstatning.

– Vi ser at antall personer som har krav på erstatning holder seg stabilt, men det er langt flere søkere enn tidligere som ikke har krav på erstatning. Mange av disse blir dessverre skuffet, sier direktør i NPE, Kristin Cordt-Hansen.

Hun har ikke informasjon om helsevesenet hadde flere konsultasjoner og behandlinger i 2026 enn i 2024.

– Men over tid har antallet konsultasjoner og behandlinger økt. Og vi ser at det er mange pasienter som søker for tidlig, altså før man kan vite om det er blitt permanent skade og økonomisk tap, sier Cordt-Hansen i en kommentar til NTB.

I første halvår hadde 590 personer krav på erstatning, men hele 2296 fikk avslag. Det vil si at kun 20 prosent fikk ja til sin søknad.

– Vi er en erstatningsordning som skal dekke økonomiske tap etter feilbehandling i helsetjenesten, der feilbehandlingen har ført til en skade. Har det ikke vært snakk om feilbehandling, så har en ikke krav på erstatning. Det samme gjelder hvis du ikke har hatt et økonomisk tap over 10.000 kroner, forteller hun.

Cordt-Hansen forteller at NPE får inn enkelte veldig alvorlige saker, mens de fleste altså er mindre alvorlige.

– Noen kan melde inn om ubehagelige opplevelser, for eksempel at helsepersonell ikke har vist empati eller forståelse, og de kan tro at dette kan falle inn under vår ordning. Men NPE gir altså bare erstatning der det er skade etter feilbehandling og økonomisk tap, presiserer hun.

– Det at resultatet ikke ble som forventet, er altså ikke grunn for erstatning, presiserer hun.

Hun understreker at en operasjon inneholder risiko for skader. At man har fått en skade, utløser ikke i seg selv krav på utbetaling. Skader kan oppstå selv om legene ikke har gjort noen feil.

I tillegg til de 2296 sakene NPE ga avslag til i første halvår, ble også 926 saker avvist. Dette er en økning på hele 35 prosent fra samme periode i fjor.

– Vi har aldri måttet avvise så mange søknader som i første halvår. Det forsterker inntrykket om at det er mange som søker erstatning på feil grunnlag.

NPE får også søknader knyttet til behandling i utlandet eller institusjoner som ikke yter helsehjelp.

– Det er heller ikke noe vi kan vurdere, fortsetter hun.

På spørsmål om gapet mellom søknader og rettigheter viser at det foreligger en informasjonssvikt, svarer Cordt-Hansen at NPE ser på måter å nå bedre ut til folk med informasjon.

– Vi har et ansvar for å formidle et klart og tydelig budskap, og vi har mye informasjon på våre nettsider, men ser på hvordan den kan treffe enda bedre. Problemet er at mange kanskje ikke søker seg til nettstedet og at vi må se etter alternative kommunikasjonskanaler for å nå ut med budskapet vårt, sier hun.

Hun forteller at etter lov om pasient- og brukerrettigheter har helsepersonell plikt til å informere pasienter med en skade om NPE.

– Helsepersonell er blitt flinkere til å informere pasienter, men vi tror kanskje at loven trenger litt bedre anvisninger og vi har sendt innspill inn til pasient- og brukerettsutvalget om dette, sier hun.

– Samtidig er det nok en trend i samfunnet der vi ser at pasienter er mer bevisste sine rettigheter. Det preger søknadene vi får inn. Dette ser man også i de øvrige nordiske landene, avslutter Cordt-Hansen.

(©NTB)