Ethvert maktsystem som mister tilliten til sin egen befolkning, begynner før eller siden å overvåke språket. Ikke fordi ordene i seg selv er farlige, men fordi frie mennesker er det. Det som nå skjer i Europa, handler derfor ikke først og fremst om netthets, men om kontroll over virkelighetsbeskrivelsen. Sensur omtales som «trygghet». Overvåkning omtales som «ansvar». Kontroll over informasjon omtales som «vern av demokratiet».