Man må jo spørre seg hva som foregår i hodet på enkelte mediekommentatorer. Nå har Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, i all sin visdom sammenlignet Donald Trumps og Charlie Kirks kritikk av mediene med nazistenes angrep på «løgnpressa» på 1930-tallet.

Man skulle tro at redaksjonen i Klassekampen har fått et kollektivt solstikk, for dette er en uhyrlig, historieløs og dypt problematisk sammenligning.

Skurdal, som sitter i sin akademiske boble, later til å være rystet over at «ungdommer kjente godt til Kirk, mens de fleste nordmenn over 30 år knapt hadde hørt om ham». Ja, og? Betyr det at Kirk var en farlig person, bare fordi han var ukjent for den politiske eliten? Betyr det at mediene, med NRKs Fredrik Solvang i spissen, har en «blindsone» for det som foregår i de unges liv?

Nei, for Skurdal, som en del av etablissementet, er ikke dette en feil hos mediene. Det er en «fiendtlig overtakelse» av mediene.

Denne sammenligningen med nazistene er ikke bare smakløs; den avslører Skurdals og Klassekampens fullstendige mangel på forståelse for det som faktisk skjer. Angrepet på «main stream media» fra Trump og Kirk er ikke et angrep på ytringsfriheten. Det er et angrep på et etablissement som i årevis har vist seg å være så partisk, så ideologisk blindt, at de har mistet all troverdighet.

Det er et svar på en presse som har forsvart venstresidens politikk og demonisert alle som har en annen mening.

Skurdal klager over at «kampanjen likner på nazistenes angrep på løgnpressa». Men det er jo denne typen retorikk, fra redaktører som Skurdal selv, som bidrar til at folk forlater mainstream media. De roper «nazi!» når de ikke har andre argumenter. De demoniserer sine motstandere for å tie dem i hjel. De lager et bilde av at de er de eneste som kjenner sannheten, og at alle andre er fiender av staten.

De har med andre ord blitt det de selv anklager andre for å være. De ser ikke at det er denne type uforsonlig retorikk som skaper vold i alle samfunnslag. Mari Skurdal er selv en del av problemet, men klarer ikke å se dette, selv om hun står i et speilhus.

Den virkelige tragedien her er at Charlie Kirk ble drept, men det er også tragisk at en avis som Klassekampen, som en gang hadde en viss integritet, nå er blitt et talerør for en ideologisk krig mot alle som har en annen mening.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.