På årsdagen for 9/11 er det attentatet på Charlie Kirk som fyller mest. Det var et politisk mord. Det er nå funnet kuler i skytevåpenet som ble brukt med pro-trans og antifascistiske slagord. Det føyer seg inn i rekken av transpersoner som har begått massakrer. Men det kan også være en avledning.

Drapet ryster den konservative delen av USA, mens på den andre siden er det mange som ikke kvier seg for å gi Kirk skylden for sin egen død. Også i norske medier er det flere som mener han var polariserende og «kontroversiell», som om det skulle være noe man nevnte hvis vedkommende ble drept. Mange muslimer legger ikke skjul på sin skadefryd, men det er ingen som holder dem ansvarlig for hva de sier i det offentlige rom.

Vesten er delt i to: Mellom en frihetselskende, individualistisk del og en kollektivistisk, både sosialister og islamister. Det peker mot en langvarig og dyp konflikt vi kanskje bare er i begynnelsen av.

USA er her bedre stilt enn Vest-Europa. Charlie Kirk snakket til forsamlinger med tusenvis av mennesker. I Europa har venstresiden beslaglagt forsamlingsfriheten. Høyresiden har overtatt ytringsfriheten som venstresiden har etterlatt i vegkanten som et vanstelt barn. Den har blomstret på sosiale medier. Da velger myndighetene å innføre sensur under dekke av anstendighet og vederheftighet. Unge menn har gjennomskuet dette skuespillet og strømmer til for å høre ledere som Charlie Kirk.

Kirk var uerstattelig. Men det finnes tusenvis i Maga-leiren som vil plukke opp staven og føre arven videre.