Norsk jordbruk har kuttet klimautslippene med 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i de første årene av klimaavtalen – nesten halvparten av målet om 5 millioner tonn innen 2030. Men med dagens tiltak kan trenden snu og utslippene igjen peke oppover.
Da avtalen mellom staten og bondeorganisasjonene ble inngått i 2019, var målet å redusere utslippene og å øke opptaket med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021–2030.
Avtalen er kommet halvveis, og en ny hovedrapport viser at utslippene er redusert med 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.
De er altså nesten
kommet halvveis med målet.
En CO2-ekvivalent er en måleenhet som brukes i klimagassregnskap for å veie sammen ulike klimagasser og deres samlede effekt på den globale oppvarmingen.
Rapporten ble overlevert til landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap), klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap), leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming og leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg fredag.
– Klimaavtalen er ambisiøs, og det har hele tiden vært erkjent at det vil bli krevende å nå målet. Det er derfor en ekstra god nyhet at tallene for de fire første årene viser at vi er i rute med å nå målet for hele perioden fram til 2030, sier landbruksministeren i pressemeldingen.
– Jeg vil gi ros til jordbruket og den enkelte bonde for innsatsen de gjør for å bidra til klimaarbeidet, legger han til.
Selv om de foreløpige tallene ser bra ut, er ikke fremtidsutsiktene like lyse dersom det ikke blir gjort flere tiltak, ifølge rapporten.
Det er beregnet at med dagens vedtatte tiltak, vil samlede kutt over tiåret ende på 2,84 millioner tonn. Det betyr at det mangler 2,66 millioner tonn for å nå målet om fem millioner tonn innen 2030.
Rapporten viser til at jordbruket har gjort en god jobb med å kutte i utslippene, men at andre sektorer, som arealbruk og energibruk, har forventet utslipp som kan føre til at utslippet kan ta seg oppover mot 2030.
Mens jordbrukssektoren og arealbrukssektoren har gått ned, har utslippene fra energibruk i jordbruket vært 39.000 tonn høyere enn ventet mellom 2021 og 2024.
Med referansegrunnlaget for avtalen, kan utviklingen ende opp med å havne på samme nivå som i 2016 dersom en ikke setter inn flere tiltak.
NTB har bedt landbruksministeren om å kommentere dette og spurt om regjeringen vil innføre tiltak for å sørge for at utslippene fortsetter å gå nedover.
Sandtrøen sier at samarbeidet med jordbruket fortsetter å være viktig for å nå målet i 2030.
– Støre-regjeringen har både bidratt til å styrke økonomien i matproduksjonen i Norge samtidig som vi i lag med næringen reduserer utslipp, sier Sandtrøen.
– En økt andel av jordbruktavtalen går nå til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt. Dette utgjør nå en tredel av midlene som går til norsk jordbruk og matproduksjon over jordbruksavtalen. Dette er temaer som vil fortsette å være viktige for oss de kommende årene, fortsetter han.
Landbruks- og matdepartementet skriver at beregningene som ligger til grunn for rapporten, er basert på gjeldende politikk og utslippsutvikling.
– Framskrivningene fanger ikke opp, fullt ut, alt fra igangsatte tiltak. Dette gjelder for eksempel effekten av forbudet mot nydyrking av myr, skriver departementet til NTB.
De understreker også at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene.
Rapporten viser at det totale utslippet i 2024 var 7,463 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er en nedgang på 3 prosent siden 2020.
Hovedårsaken til at utslippene har gått ned, er færre husdyr. Hovedsakelig melkekyr og sauer, kommer det fram i rapporten. Redusert bruk av mineralgjødsel har også hatt en sentral rolle.
– I Norge har vi mange innovative bønder som tar i bruk nye løsninger for å kutte klimagassutslipp. De gode resultatene så langt er et godt grunnlag for å videreutvikle klimaarbeidet i jordbruket. Rapporten viser at systematisk arbeid over tid gir viktige reduksjoner i klimagassutslippene fra jordbruket, sier Aasland.
(©NTB)
