Kampen om Bovaer er vunnet – av forbrukerne. Likevel er det nok Tine som puster lettest ut. De satser nå på at saken, som knapt er å finne i mediene lenger, er glemt, og at de kan bygge opp gammel tillit og markedsandeler igjen.
Og det kan godt være Bovaer er over. Bovaer vil neppe bli reintrodusert i kyrnes kraftfôr. Forbrukermakten viste at den fortsatt kan vinne seire. Men er kyrne trygge for det?
Forhåpentligvis. Men roten til problemet er der fortsatt: klimasaken, og konsernenes iver etter å etterleve den. Derfor stoler jeg fortsatt ikke på Tine, og tilliten er antakelig for min del brutt på livstid. Jeg tror nemlig at Tine vil finne på nye sprell. De har lært leksa, og neste gang vil de gjøre det uten å informere forbrukerne.
For hva skjedde den gang Bovaer-debatten raste på sitt varmeste. Tine innrømmet at de nå ikke ville selge en egen klimamelk, men derimot blande melk fra kyr som spiste for tilsatt bovaer, med den vanlige melken, slik at forbrukerne ikke lenger hadde mulighet til å fravelge bovaermelken.
Forbrukerne forstod naturligvis dette, og Tine-stuntet gjorde bare saken verre. For Tine.
Det som fortsatt forundrer meg i dag, er at Tine trodde innrømmelsen var et salgstriks, at dette var noe forbrukerne faktisk ønsket. Først trodde de, og bommet på, at forbrukerne ønsket klimamelk. Deretter trodde de, og bommet igjen på, at forbrukerne syntes det var greit at bovaermelk ble blandet med vanlig melk.
Hele opptredenen minner om da Jonas Gahr Støre i 2023 stod i Hammerfest, av alle steder, og presenterte det som en gladsak at gassverket på Melkøya nå skulle elektrifiseres, til finnmarkingene. De samme finnmarkingene som var fullt klar over at en elektrifisering ville legge beslag på det meste av kraft Finnmark har tilgang til, og at husholdningene nå måtte konkurrere med Melkøya om denne kraften. Dette ville selvfølgelig drive prisene opp. Alternativet var å pepre deres elskede vidder med vindindustri.
Både Tine og Støre trodde at så snart reduserte CO2-utslipp var målet, så ville folk akseptere dyremishandling, dyrere melk, dyrere strøm og rasering av natur.
De trodde at folk, med covid-vaksinene friskt i minne, igjen ville akseptere et hasteinnført tiltak med kjemikalier som det ikke forelå trygge langtidsstudier bak.
Hvor tonedøv for folkeopinionen er det lov å bli?
Jeg spør: Hvor er rådgiverne til disse menneskene. Er det virkelig ingen i den politiske elite som lodder stemningen i folket? Eller i halvstatlige bedrifter som Tine? Snakker vi her om dumskap à la «la folket spise kake hvis de ikke har brød»? Er boblen eliten lever i så ugjennomtrengelig at de faktisk tror folket vil ha dette?
Eller snakker vi om en påtatt naivitet, et spill for galleriet, i håp om at folk vil kjøpe politikernes entusiasme og la seg lede inn i fattigdom?
Jeg synes ikke aktørene skal få lov til å glemme så lett. La dem svi litt lenger. Jeg har vendt meg til produkter fra Røros-meieriet nå, og til nød fra Q-meieriene. Men jeg går aldri tilbake til Tine.
Det samme gjelder selvfølgelig ved stemmeurnene. Bare vent til det nærmer seg neste valg i 2029. Arbeiderpartiet vil dra et ess opp av ermet, slik de gjorde med Stoltenberg i 2025, i et forsøk på å trigge et tap i velgernes langtidshukommelse.
Ikke la dem slippe unna med det.
