Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er sterkt kritisk til avtalen mellom USA og Russland om kjøp av russisk diesel.
Avtalen om leveranser av diesel fra Russland til USA og verdensmarkedet vekker sterke reaksjoner. Blant annet har nyheten forsterket det allerede dårlige forholdet mellom USAs president Donald Trump og hans ukrainske motpart Volodymyr Zelenskyj.
Mandag talte Ukrainas president til sikkerhetskonferansen i Warszawa via video.
– I går ble vi overrasket over et innlegg fra den amerikanske presidenten om at han hadde sikret en energivåpenhvile mellom Russland og Ukraina, sa Zelenskyj.
Flere politiske ledere i Europa har reagert på dieselavtalen mellom USA og Russland. Utenriksminister Espen Barth Eide har allerede vært ute med sine kritikk av avtalen. Nå følger statsminister Jonas Gahr Støre opp.
Støre deltar i sikkerhetkonferansen i Polens hovedstad, og sier til VG.
– Sett fra norsk side og de fleste land i Europa, er det å åpne for å kjøpe energi fra Russland, etter at man i flere år har gjort seg uavhengig og sendt et signal om at Russland ikke får muligheten til å finansiere krigen gjennom energisalg, et negativt signal.
Norske dieselforbrukere er neppe fornøyd med en «uavhengighet» som har presset dieselprisen opp til over 30 kroner literen, med sterke bidrag fra en grådig norsk stat som håver inn milliarder av kroner på drivstoffavgiftene, som takket være Høyres støtte til Ap-regjeringen ble gjeninnført for fullt fra 1. september.
Dessuten er det feil at Europa har gjort seg uavhengig av russisk gass. Noen land importerer fortsatt russisk gass helt åpenlyst, eksempelvis Ungarn og Slovakia, som er helt avhengig av denne importen. Andre europeiske land importerer gassen mer i det skjulte.
Olje- og kraftnasjonen Norge, som produserer langt mer olje, gass og strøm enn vi selv trenger, har ved hjelp av sin energipolitikk (utenlandskabler, elektrifisering fra land av sokkelen og Melkøya, batterifabrikker m.m.) klart det kunststykket å havne opp mot den europeiske pristoppen når det gjelder både strøm og fossilt drivstoff.
Statsministeren uttrykker samtidig tvil med hensyn til Donald Trumps uttalelse om at det er inngått en avtale om energivåpenhvile mellom landene. Foreløpig er ikke en slik avtale bekreftet hverken av Kyiv eller Kreml, og kort tid etter Trumps utspill ble strømforsyningen i Kharkiv rammet av et russisk angrep.
Dieselavtalen er dog bekreftet fra Kreml. Støre mener at avtalen kan styrke russisk økonomi og bidra til at krigen mot Ukraina fortsetter. Han mener i tillegg at USAs president Donald Trump tar feil når han hevder at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ansvarlig for høye energipriser globalt.
– Den store utviklingen i energiprisene tror jeg i første rekke skyldes krigen i Midtøsten, Hormuzstredet, energi som ikke kommer ut, og forsinkelser, sier han.
Selvsagt har blokaden av Hormuzstredet hatt stor påvirkning på olje- og gassprisen, og tilgangen til russisk gass kan bare redusere skadevirkningene noe. Men det vil i det minste være et skritt i riktig retning.
Dessuten er ingen europeiske NATO-land villig til å bidra for å sikre transporten av olje, gass, kunstgjødsel og andre viktige råvarer gjennom stredet. Faktisk har flere europeiske land, med Spania i spissen, sørget for å gjøre denne oppgaven så vanskelig som mulig for USA.
For Trump er nok hovedmålet med avtalen å gjøre et forsøk på å presse ned dieselprisen i USA før mellomvalget 3. november, eller i det minste skape en viss form for optimisme om dieselprisens utvikling fremover.
Vår regjering er mest opptatt av at ikke Russland får inntekter som kan forlenge krigen i Ukraina. Den oppgaven ser det ut at Norges regjering gjerne vil beholde selv, i samarbeid med sine europeiske partnere. Derfor gir Norge i 2027, som de to foregående årene, minst 85 milliarder kroner i krigsstøtte til Kyiv, hvorav et ukjent antall milliarder forsvinner på veien, på grunn av den utbredte korrupsjonen som fortsatt er fremherskende i Ukraina.
I tillegg kommer de milliardene som brukes på ukrainske flyktninger som oppholder seg i Norge. På sitt høyeste befant rundt 100.000 av disse seg i vårt land. For å sikre at flest mulig ukrainere velger å bosette seg i Norge og leve av overføringer fra norske skattebetalere, har regjeringen sørget for at det er langt mer økonomisk attraktivt for flyktninger fra Ukraina å bosette seg i Norge enn i nabolandene Sverige og Danmark.
Et stort flertall av flyktningene fra Ukraina har ingen planer om å returnere til hjemlandet, selv ikke etter en eventuell fredsavtale.
Nav-leder Jan Kåre Melsæther i Asker kommune sa til NRK i 2024 at støtten ukrainere mottok i Norge, ofte tilsvarte en lønnsinntekt på godt over 500.000 kroner i året. Dette betyr at for veldig mange av de ukrainske flyktningene vil det ikke lønne seg å skaffe seg en fast jobb, slik at man kan forsørge seg selv.
Den «rausheten» våre politikere viser med vanlige folks penger, er godt synlig på antallet ukrainere og andre migranter som har valgt å bosette seg i Norge, fremfor i andre nordiske land. Norge er nå i ferd med å etablere seg som det nordiske landet som tar imot flest migranter per capita i Norden.
