Stoltenberg kaller det den største skatteletten på 20 år. Finansdepartementets egne tall viser at bilistene betaler for den. Samtidig sender regjeringen 85 milliarder kroner til Ukraina og øker pengestøtten til Norfund med 75 prosent.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la onsdag frem statsbudsjettet for 2027. Hovedbudskapet var lavere skatt på inntekt.

– Dette er den største lettelsen i inntektsskatten på 20 år, sier Stoltenberg.

Lettelsen er på 6,37 milliarder kroner. Trygdeavgiften går ned med 0,2 prosentpoeng, og personfradraget øker til 120.180 kroner.

Men to poster i det samme budsjettet henter inn 6,42 milliarder. Elbilkjøperne skal betale 3,8 milliarder kroner mer i moms. Klima- og miljøavgiftene øker med 2,6 milliarder.

Når alle skatte- og avgiftsendringene er regnet sammen, lander Finansdepartementets egen oversikt på minus én million kroner. Staten tar inn like mye som før. Pengene hentes bare fra et annet sted.

Stoltenberg sier det selv.

– Vi vrir fra skatt på arbeid til skatt på forbruk, sier finansministeren.

FrP-leder Sylvi Listhaug reagerer kraftig på statsbudsjettet.

– Regjeringen gir med teskje og tar med sleiv. Det hjelper ikke å gi noen kroner i skattekutt med den ene hånda når regjeringen tar mer tilbake i avgiftsøkninger, skriver hun på Facebook, og legger til:

– I går stemte de ned forslaget om å redusere drivstoffavgiftene, i dag foreslår de å gjøre bensin og diesel enda dyrere, ved å øke avgiftene ytterligere. For folk og bedrifter er det sluttsummen på kontoen som teller.

Dyrere bil, bensin og strøm

Regjeringens eget regneeksempel er en familie med to inntekter på 750.000 kroner. Den får 3500 kroner i skattelette neste år.

Kjøper den samme familien ny elbil, spiser momsen opp skatteletten mange ganger. Regjeringen halverer grensen for momsfritaket på elbiler, fra 300.000 til 150.000 kroner. For en elbil til over 300.000 kroner, betyr det inntil 37.500 kroner mer i moms. Det er nesten elleve ganger skatteletten i regneeksempelet. Nær 98 prosent av alle nye personbiler som selges i Norge, er elektriske.

Les alt om statsbudsjettet 2027 her.

Også bensin og diesel blir dyrere. CO2-avgiften på bensin øker fra 3,80 til 4,40 kroner literen, og på diesel fra 4,42 til 5,13 kroner. Veibruksavgiften går samtidig ned. Netto stiger avgiftene med 20 øre per liter bensin og 27 øre per liter diesel. Med moms blir det 25 og 34 øre.

Norgespris, den faste strømprisen staten tilbyr husholdningene, går opp fra 40 til 45 øre per kilowattime pluss avgifter. Det er en økning på 12,5 prosent. For en husstand som bruker 16.000 kilowattimer i året, som er regjeringens eget eksempel, betyr det 800 kroner mer før moms og 1000 kroner med moms.

Gartneriene som dyrker grønnsaker og blomster i drivhus, rammes også. CO2-avgiften på naturgass til veksthusnæringen øker med 185 prosent, fra 0,95 til 2,71 kroner per standardkubikkmeter.

Brev én dag i uken

Fra 1. juli 2027 kommer brevene som en hovedregel i postkassen én dag i uken. Regjeringen kutter statens kjøp av posttjenester med om lag 24 prosent, til 1,52 milliarder kroner. Innsparingen neste år er anslått til 491 millioner kroner.

Den som vil ha brevene oftere, må hente dem selv på et hentepunkt. Banker og helsetjenester kan kjøpe hyppigere levering til høyere porto.

De etterlatte må også betale mer. Egenandelen for båretransport ved dødsfall går opp fra 3090 til 7400 kroner. Samtidig øker den behovsprøvde gravferdsstønaden fra 30.898 til 37.000 kroner, slik at dødsbo med lite eller ingen midler kommer likt eller bedre ut, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Unge voksne mellom 18 og 30 år med cøliaki flyttes ned en sats i grunnstønaden fra nyttår.

85 milliarder til Ukraina

Støtten til utlandet ligger fast. Regjeringen viderefører støtten til Ukraina med 85 milliarder kroner i 2027, fordelt på 70 milliarder til militære formål og 15 milliarder til sivil og humanitær støtte. Av den militære potten går 50 milliarder kroner uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.

Beløpet er 13 ganger så stort som hele skatteletten, og tilsvarer rundt 15.000 kroner per innbygger. Med neste års bevilgning er den samlede rammen for Nansen-programmet 344,5 milliarder kroner for perioden 2023–2030.

Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, får 2,4 milliarder kroner mer. Det er en økning på 75 prosent, til 5,6 milliarder. Pengene skal investeres i bedrifter som skaper arbeidsplasser i utviklingsland.

– For Arbeiderparti-regjeringen er arbeid til alle jobb nummer én, også i utviklingspolitikken, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

Økningen til Norfund alene er nesten fem ganger så stor som det regjeringen sparer på å kutte i postombæringen.

Regjeringen setter også et nytt mål om 30 milliarder kroner i årlig norsk klimafinansiering til utviklingsland innen 2035. Det gamle målet var 14 milliarder. Målet omfatter også privat kapital som utløses gjennom norske ordninger, og skal ikke bevilges direkte over statsbudsjettet, opplyser Utenriksdepartementet.

Budsjettet legger til grunn at det kommer om lag 12.000 asylsøkere til Norge neste år, rundt 8000 av dem fra Ukraina. Regjeringen foreslår 363 millioner kroner til UDI, UNE, politiet og IMDi for å håndtere ukrainerne. Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse avvikles ikke i 2027. Siden 2022 har Norge tatt imot 105.000 personer fra Ukraina.

Ap-regjeringen har ikke flertall alene, og det skal forhandles om budsjettet i Stortinget frem mot jul.