Politikerne og media fremstiller alltid «grønt skifte» som en uunngåelig selvfølge, og peker på at Danmark drives av vindmøller. Dét er helt feil. Halvparten av Danmarks energiforsyning er fossil energi, og strømforsyningen er helt avhengig av naboland. Selv etter 30 år med vindkraftutbygging tror danske politikere at de snart er selvforsynte med strøm – det må bare bygges enda flere vindparker, for vindmølle-selgerne sier at dét er lurt.
En av faktorene bak «energiomstillingen» er er at vindkraften skal produsere grønt hydrogen som fremtidens drivstoff. Sivilingenør Søren Kjærsgård har nylig tatt et oppgjør med denne villfarelsen i Den Korte Avis, hvor han legger frem tall og data som avkrefter danske politikeres tro på den fossilfrie fremtiden. Trass i intens utbygging av vindkraft er nemlig Danmark fortsatt ikke selvforsynt med strøm, og har langt ifra noen kapasitet for et «hydrogen-eventyr».
Selvbedrag opphever ikke tallfakta
I 2025 var gjennomsnittlig elforbruk i Damark på 4856 MW og nettoimporten 846 MW, noe som tilsvarer hele 17 prosent av elforbruket. Vedtatt politikk er å bruke mer av vindkraften til elektrolyse, for å skape grønt hydrogen for å erstatte diesel og bensin, men nylig har myndighetene oppgitt de vedtatte klimamålene rundt dette. Og det er ikke så rart, for tiden går, og alle skjønner at klimamålene ikke vil bli nådd nå.
Myndighetene i Danmark har derfor måttet «justere» sine klimamål, og har vedtatt en elektrolysekapasitet på 2,7 GW i 2030. Dessverre er markedet for «grønt hydrogen» preget av stor usikkerhet og mangel på kunder, og hydrogenprosjekter over hele Europa er forsinket eller kansellert av flere grunner. Den ene er regulering: Det mangler godkjennelser, infrastruktur og tilgang til ressurser. Den andre er prisen på «grønt hydrogen». Men den viktigste er at hydrogen er hyperfarlig, eksplosivt, lunefullt, korrosivt og altfor ineffektivt til å noensinne å bli fremtidens drivstoff. Det er et luftslott.
Danmark beviser at havvind er økonomisk galskap
Kjærsgård legger frem et regnestykke som er interessant også for Norge: Havvindmøller koster ca. 25 milliarder kroner per nominell GW. I første halvår av 2026 leverte dansk havvind med installert kapasitet på 2,6 gigawatt i gjennomsnitt bare 1,16 gigawatt, eller 44 % av installert kapasitet. Det betyr igjen at havvind i realiteten kostet Danmark 135 milliarder per produsert gigawatt. Hold på det tallet!
Her sammenligner nemlig Kjærsgård tallene med Finlands nyeste kjernekraftreaktor, som har en kapasitet på 1,5 gigawatt og kostet 83 milliarder kroner å bygge, noe som tilsvarer 56 milliarder per gigawatt – fordi kjernekraftverk leverer nær like mye som installert kapasitet, og kjernekraftverk leverer strømmen konstant, regulerbart og forutsigelig. Dette er ekte kraftverk.
Tallene til Kjærsgård er empiriske tallfakta som beviser at kjernekraft er langt billigere enn vindkraft. Det som ikke inngår i regnestykket, er levetiden: Etter anslagsvis 15 år med å spre olje og mikroplast overalt, er havvindmøller utslitte og må rives og skiftes ut med nye. Et moderne kjernekraftverk har en livslengde på mist 50 år, uten utslipp av noe som helst. Dét gjør regnestykket for vindkraften enda verre.
Kjærsgård legger også frem tall som undergraver troen på hydrogen som fremtidens energibærer, og én ting er sikkert: Ingen land i verden kan leve med kraftstasjoner som leverer strøm støtvis bare 44 prosent av året. Og ingen industri kan overleve med produksjonsmidler som leverer produktet bare 11 timer i døgnet. Det er kollektivt selvbedrag basert på psykologi – ikke fakta basert på teknologi.


