Statsminister Pedro Sanchez, som har blitt et symbol for venstresiden i Europa, går fra krise til krise. Etter nederlag i parlamentet for radikale boligreformer, har han bestemt seg for å skrive ut nyvalg. Dette ønskes velkommen av det store flertallet i befolkningen som vil bli kvitt ham.
Skal vi tro norske medier, som tror de er sannhetssøkende, er migrasjonskrisen i den spanske enklaven Ceuta over. Løfter man imidlertid blikket ut over hva som kommer fra NRK, Aftenposten, VG og dets like, er den jo ikke dét.
30.–31. juli kom det en bølge av unge afrikanske menn ulovlig inn i Ceuta, fra Marokko. Mange tok sjøveien, ved å svømme rundt grensegjerdet som strekker seg ut i sjøen. Det lignet en regelrett, dog kaotisk invasjon av spansk territorium. Det florerer med videoer på nettet der det ser ut som migrantene ble eskortert til grensen av marokkanske politifolk.
Riktignok har mange tusen gitt opp håpet om at dette var en snarvei til Europa og vendt tilbake til Marokko. Men det er fortsatt tusenvis igjen, som tar seg til rette og har gjort hverdagen utrygg for innbyggerne der.
Det anslås at det fortsatt er minst 10.000 ulovlige afrikanske migranter inne i enklaven. Søndag 4. oktober ryddet politiet den provisoriske leiren på Trampolin-stranden, hvor rundt 3000 hadde bosatt seg i telt, ifølge EFE.
Situasjonen på Ceuta har vakt store reaksjoner over hele Spania, med massedemonstrasjoner i alle større spanske byer, til støtte for sine landsmenn i Ceuta. Bare i Madrid demonstrerte 150.000, ifølge byens myndigheter, mens regjeringen Sánchez tonet det ned til 50.000.
Document har i motsetning til mange andre medier valgt å følge Vær Varsom-plakatens første punkt 1.1 om å være et sannhetssøkende, noe mange riksdekkende norske medier unnlater å være i dette sakskomplekset. Noen av disse mediene setter sågar på trykk at Donald Trump og Israel har en finger med i spillet.
I Aftenposten 4. august skrev Sylo Taraku, i saken «Hva gikk galt i Ceuta?» at massemigrasjonen av afrikanske menn inn i Ceuta kunne være en koordinert påvirkningsoperasjon fra Israel og USA. Hvorfor Aftenposten setter noe på trykk som selv forfatteren beskriver som foreløpige spekulasjoner, men uten oppfølging, vet bare redaksjonen i Aftenposten.
Korrupsjon og tap i parlamentet
Men migrasjonskrise er ikke det eneste Sánchez har å stri med. 22. juni ble hans tidligere transportminister Jose Luis Abalos dømt til 24 års fengsel for bestikkelser og annen form for korrupsjon. Han var en av toppene i sosialistpartiet.
En annen skikkelse fra samme krets – Koldo Garcia, som beskrives som en «fikser» – ble dømt til 19 års fengsel for å være Abalos budbringer og mottaker av konvolutter med bestikkelser på vegne av Abalos.
Forrige fredag gikk den venstrevridde Sánchez-juntaen på et nederlag i parlamentet, i et forsøk på å undergrave den private eiendomsretten ytterligere. Kort oppsummert gikk forslaget ut på at leieboere som ikke betaler husleien, ikke kan kastes ut. De tapte knepent, da de ikke fikk støtte av det katalanske nasjonalistpartiet.
Dette var katalysatoren for at Sanchez skriver ut nyvalg, med slagord om blant annet rettferdighet.
Midlertidig oppsving ebbet ut
Siste meningsmåling fra YouGov datert 2. oktober viser at 66 prosent av spanjolene ønsker å bli kvitt Sánchez. Kun 31 prosent vil ha ham. Det gir en netto oppslutning på minus 35 prosent.

Til sammenligning er nettooppslutningen til Donald Trump minus 22 prosent (38–66). Og han er blitt mer upopulær enn det Jonas Gahr Støre er i Norge, som ifølge Statistas siste oppdatering i juni havnet på minus 32 prosent.
Fra februar til april fikk riktignok Sánchez et oppsving fra minus 34 prosent til minus 21 prosent, da han nektet å tillate amerikanske fly å benytte spanske baser i aksjonene mot presteregimet i Teheran.
Men Sanchez har vært en upopulær statsminister lenge. I juni i fjor havnet han nede på minus 37 prosent. Blant europeiske ledere er det kun Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz som er mer upopulære i egen befolkning enn det Sánchez er blant spanjolene, med hhv. minus 60 og 73 prosent.
Mot borgerlig flertall
Skal vi tro snittet av meningsmålingene i september, går det mot regjeringsskifte i Spania. Den borgerlige siden har en solid ledelse.
Blir valgutfallet slik meningsmålingene sa lørdag 3. oktober, vil de to borgerlige partiene, Partido Popular og Vox, få rent flertall med 199 av 350 representanter i parlamentet, som betyr et mandat fra folket på 57 prosent.

Det kan gi Spania en mer tydelig retning enn dagens kaotiske og konfliktfylte variant av «tutti frutti».


