Flere utenlandske ambassader har stengt dørene uten grunn. Homofile gråter på sosiale medier i frykt for å bli sendt i dødsleirer hvis den høyreorienterte opposisjonskandidaten vinner. Presidentvalget i Brasil omgis som vanlig av store følelser.
Flávio Bolsonaro (45), den dømte eks-president Jair Bolsonaros eldste sønn, avga stemme i Rio de Janeiro i morges. Han sa da at han var klar til å lede landet og at han har til hensikt å «gi brasilianske familier tilbake retten til å ha drømmer».
Bolsonaro junior har all grunn til å drømme om triumf i dagens valg. Hans far sitter i husarrest på grunn av helseproblemer med forbud mot å uttale seg offentlig, etter å ha blitt dømt til mer enn 27 års fengsel i kjølvannet av det forrige presidentvalget, i 2022.
Han ble funnet skyldig i en sammensvergelse om forsøk på militærkupp og kjennskap til angivelige planer om snikmyrde både Lula og høyesterettsjustitiarius Alexandre de Moraes.
De elektroniske valgurnene stengte i kveld klokken 21.00 norsk tid.
Dagens valg er også guvernørvalg i Brasils 26 delstater. Til dels sterkt økende kriminalitet de siste årene, under sosialistiske guvernører, slik som i blant annet delstaten Bahia, gjør at guvernører i allianse med Bolsonaro-familien forventes å gjøre det godt.
– Dette er en meget viktig dag, hvor jeg håper brasilianerne setter en stopper for en periode preget av tilbakegang. En periode der offentlige midler og offentlig forvaltning er blitt misbrukt til å forsøke å påvirke valgene. Lulas venner har blandet seg inn i valgene, og dette må stoppes. Brasil tåler ikke fire år til med dette, sa Flávio Bolsonaro, ifølge nyhetsnettstedet G1.
Minoriteter frykter det verste
I tråd med propagandaen om at den brasilianske høyresiden er folkemordere som vil utrydde minoritetsgrupper så snart de kommer til makten, florerer det med innlegg på sosiale medier fra LGBTQ-miljøet, med ulike former for budskap om den ekstreme faren man vil utsettes for hvis ikke den sittende president Luiz Ignácio Silva da Lula vinner valget også i år.
Jair Bolsonaro ble i 2021 av en senatskomité forsøkt tiltalt for massedrap og folkemord på landets urfolk i forbindelse med covid-pandemien. Punktene ble frafalt til fordel for «forbrytelser mot menneskeheten» og «sjarlatanisme», men resulterte aldri i noen reell tiltale. «Bolsonaro genocida» ble en fast propagandaterm for Jair Bolsonaro som gir hundretusenvis av indekserte treff på Google.
Emneknaggen #BolsonaroGenocida ble brukt i mer enn 100.000 unike tweets, ifølge en brasiliansk studie etter pandemien.

– Du som ikke er LGBT, vil aldri skjønne frykten ved å gå på gaten uten å kjenne seg trygg, stemmen min går lenger enn bare politikk, stemmen min er motstandskamp, stemmen min [handler om] å bare ønske å overleve, står det i teksten i denne videoen, som er lagt ut i anledning valget av influenseren Rick Oliveira. Han jobber ifølge hans egen profil i reklamebransjen. (Stillbilde fra innlegg på Instagram/@rickoliveirx)
Flest utenlandsstemmer til Bolsonaro
Valglokalene i land i Asia og Midtøsten er ferdig opptalt. Lula har overtaket i et flertall av landene brasilianere har flyttet til, nærmere bestemt 11 av 18 land som er ferdig opptalt.
Men i rene tall er det Flávio Bolsonaro som får flest stemmer. Bare i Japan har 24.600 personer, eller over 71 prosent av den brasilianske diasporaen, stemt på Bolsonaro. Også i De forente arabiske emirater, Qatar, Saudi-Arabia, Filippinene, India, Taiwan og Thailand ligger Bolsonaro på topp.
I alt avgir bortimot en million brasilianere sin stemme utenfor Brasils grenser.
I de siste meningsmålingene har Lula ledet hårfint, innenfor feilmarginen på 2 prosent. Dermed ligger det sannsynligvis an til en andre valgrunde 25. oktober. De to ledende meningsmålerne har sendt ut prognoser med motstridende vinner, og det foreligger dermed ikke noe klart bilde av hva det endelige resultatet kan bli.
Ambassader stengte
De amerikanske og australske ambassadene i Brasilia stengte dørene på fredag av sikkerhetsgrunner og sendte ut varsel til sine statsborgere om en angivelig høyrisiko-situasjon i Brasil på grunn av valget. Amerikanerne hevdet det var mottatt trusler mot ambassaden, og det føderale politiet var på sporet etter to personer som angivelig står bak. I ettermiddag gikk så politiet ut og avkreftet at frykten for sikkerheten ved ambassadene var grunnløs.
Canada og Irland har ikke stengt ambassadene, men anbefaler sine borgere å utvise stor forsiktighet. Storbritannia og Tyskland har utstedt lignende advarsler om mulige demonstrasjoner og sammenstøt over hele Brasil.
Støtte fra Israel
Flavio Bolsonaro har, som andre kandidater fra høyresiden i Latin-Amerika som har vunnet frem (Milei, De La Espriella), fått støtte fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu og besøkte nylig Jerusalem. At Netanyahu har omtalt Bolsonaro junior som en venn, ses på med stor mistenksomhet fra Lula-vennlige politiske kommentatorer, som dermed kobler presidentkandidaten til en «høyreekstrem akse» mellom Donald Trump som den store, stygge ulven på den ene siden og det kommentatorene mener er et folkemord som Netanyahu er ansvarlig for i de palestinske selvstyreområdene på den andre.
Internasjonal presse mener valget er ekstremt viktig for Brasils fremtid, av diametralt motsatte årsaker. Uhyre viktig både for restene av den skrantende sosialismen i verdensdelen, og også for Trumps «høyreekstreme» allianser fra grensegjerdet og sydover.
The New York Times mer enn antyder at Trump prøver å påvirke valgresultatet for å sikre seg nok en alliert i et Sør-Amerika der Brasil nå utgjør en av de siste gjenlevende venstreregjeringene.
Men også denne fortellingen må kunne kalles politisk propaganda, ettersom Brasils eget øvre kontrollorgan for valg, Tribunal Superior Eleitoral (TSE) (som ikke akkurat er kjent for å være særlig høyrevennlig), avviser at det er holdepunkter for utenlandsk påvirkning.
Dette sier TSE til tross for at Lula spesifikt har bedt dem om å ta med de påståtte truslene mot den amerikanske ambassaden i etterforskningen.



