Jeg møtte Gard Steiro og Anders Giæver til en sivilisert samtale hos VG. Den muligheten må vi ta vare på.

Det er torsdag 1. oktober. Klokka er halv sju, og det blir snart mørkt. Vi rekker en tur i kveldsskumringen. Jeg hadde Espen Barth Eide i ørene da jeg gikk ut. Han holdt nærmest en valgkamptale. Det samme gjorde Åsmund Aukrust før ham. Slik jeg hørte dem, la de ned noen markører for hvordan man skal snakke om en eventuell korrupsjon i UD: Norge har bare gode hensikter. Så kom ondskapen inn i verden i form av Donald J. Trump.

Det er denne måten å fortelle om verden på jeg reagerer på. De gode hensiktene blir et vern mot kritiske spørsmål. Trump blir forklaringen på det som går galt. Da slipper man å undersøke sin egen rolle.

Tidligere på dagen var jeg hos VG og deltok i podkasten deres. Gard Steiro og Anders Giæver var vertskap. Samtalen varte i over en time. Jeg synes den ble ganske bra. Den ligger ute nå. Dere får vurdere selv.

Jeg har lest ting av Giæver som ikke akkurat har vært vennlig innstilt, og det sa jeg til ham. Vi har diametralt motsatte meninger. Likevel var det en sivilisert samtale. Det satte jeg veldig pris på. Vi må kunne snakke sammen på en sivilisert måte. Jeg appellerte til at Norge er et lite samfunn. Vi kjenner hverandre. Vi kan lese hverandre. Vi har felles verdier som vi må ta vare på. Det var de helt enige i. Jeg lærer også noe av å argumentere med mennesker som står på en så motsatt front. Jeg må gjøre klart hva vi vil og hvor uenigheten ligger.

De vil ha meg til å si at vi ikke vil følge Vær Varsom-plakaten. Jeg sier at det er fortolkningen av reglene vi er uenige om. Den uenigheten må det være mulig å diskutere. Jeg mener også at de etablerte mediene selv driver aktivisme. Da må de tåle at vi stiller spørsmål ved deres journalistikk. Det sitter langt inne å erkjenne dette, det skjønner jeg. Det må likevel sies og argumenteres for.

På toget sier folk til meg: «Stå på. Vi står sammen med dere.» Denne gangen var det en ung mann i midten av eller i slutten av tjueårene. Han virket som en student. Det setter vi umåtelig pris på. Slike møter forteller oss at vi er en stemme folk har ventet på. Jeg vil nesten si det så sterkt.

Trump har forandret politikken i Vesten. Jeg ser ham som en fredsæl politiker. Det som brygger opp i Europa, er jeg langt mer urolig for. Politikere som Emmanuel Macron, Jonas Gahr Støre, Mette Frederiksen og Ulf Kristersson må ta ansvar for utviklingen i sine samfunn.

Jeg leste en artikkel om Frankrike og en rapport om Det muslimske brorskap. Det som opptar meg, er hvordan sosiale tiltak kan kobles til et islamistisk budskap. Råd og veiledning til arbeidsløse unge kan samtidig bli en vei inn til politisk og religiøs innflytelse. Det muslimske brorskap har lang erfaring med å koble sosiale tiltak til sitt budskap. Hvorfor skulle denne fremgangsmåten fungere i Midtøsten og være uten virkning i Europa?

Vi må forstå forskjellen på hjelp til mennesker og organisasjoners bruk av hjelpen til å bygge makt. Vi må kunne undersøke hvem som står bak og hva de vil. Jeg opplever at europeiske myndigheter viser en svakhet som islamistene merker. Svakheten og defaitismen har en odør av feighet. Dét er noe en aggressor lukter.

Min frykt er at politikerne kjøper seg litt fred til neste gang. De avfinner seg med det som skjer og skyver problemene foran seg. Nye innrømmelser kan bli svaret hver gang presset øker. Jeg tror også dette er en av grunnene til at Document vekker så sterke reaksjoner. Hvis noen artikulerer hva som foregår i Europa, vil nordmenn våkne. De vil stille spørsmål. De vil kreve svar.

Derfor må vi kunne diskutere innvandring, islamisme og myndighetenes ansvar. Vi må kunne spørre hvordan menneskerettighetene brukes og hvilken demokratisk kontroll det er med beslutninger som forandrer våre samfunn. Dette er spørsmål som angår Europas fremtid. De angår også Norge.

Samtalen hos VG viste at det går an å sitte rundt samme bord, selv om uenigheten er dyp. Den muligheten må vi ta vare på. Og vi må bruke den til å snakke om det som faktisk står på spill.

Til slutt vil jeg minne om innsamlingen til innlesningen av de tre siste evangeliene i november. Erik Hivju har sagt seg villig til å gjøre det. Vi trenger penger til dette arbeidet. Vi har en egen Vipps-konto til formålet: 64673

Vi må tilbake til våre røtter.

Guds fred!

Dette er en tilrettelagt tekst fra en transkripsjon av skogpod datert 01.10.26, og som sådan er den typisk for stilen og tankemønsteret.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!